Brystmelk mot kreft

I morsmelk finnes det et protein som kan drepe kreftceller og spare de friske. De oppsiktsvekkende resultatene er nå bekreftet, ikke bare i laboratoriet, men også gjennom dyreforsøk. Nå kan mennesker stå for tur.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Når melken kommer ned i det sure miljøet i magen forandrer melkeproteinet alfa-lactalbumin form, og oljesyre frisettes fra melkefettet. Miljøet i magen ligner det man har for å framstille HAMLET, som består av proteinet og fettsyren, og som man håper kan bli et botemiddel mot kreft. Alfa-lactalbumin finnes i all slags melk, mens oljesyre er det lite av i kumelk, men rikelig av i blant annet morsmelk.

Lever nesten dobbelt så lenge

I et samarbeidsprosjekt mellom Lunds universitet og Universitetet i Bergen er hjernesvulster fra mennesker blitt transplantert inn i nakenrotter. Etter at disse har fått utviklet seg en ukes tid har man tilført HAMLET gjennom en kanyle i svulstområdet i ett døgn. En annen gruppe med rotter har kun fått tilført alfa-lactalbumin, altså proteinet før det har bundet seg til fettsyren.

Etter to måneder er forskjellen svært stor. Mens de rottene som bare har fått melkeproteinet må avlives på grunn av størrelsen på svulsten, er denne betydelig mindre hos rottene som har blitt behandlet med HAMLET. Etter kun 24 timers infusjon av HAMLET kan disse leve nesten dobbelt så lenge.

De oppsiktsvekkende resultatene er nylig publisert i det internasjonale tidsskriftet Cancer Research.

Tilfeldig oppdagelse

Det er snart ti år siden den svenske professoren i medisin Catharina Svanborg og hennes kolleger ved Lunds universitet tilfeldigvis oppdaget at det var noe i brystmelk som dreper kreftceller. Da de i et forsøk brukte svulstceller og melk for å se hvordan de kunne hemme bakterier, oppdaget de at svulstcellene, som vanligvis er nesten upåvirkelige, i dette tilfellet løste seg opp og døde.

Påfølgende eksperimenter viste at melkeproteinet drepte nesten alle kreftcellene, men siden forsøkene kun var gjort på fremdyrkede kreftceller, var det viktig å fortsette forskningen på dyr.

Walter Fischer, som er tilknyttet Lunds universitet og arbeider på nevrokirurgisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus, har benyttet professor Rolf Bjerkvigs modeller for hvordan hjernesvulst kan transplanteres inn i rotter. HAMLET-prosjektet er en del av den omfattende kreftforskningen som er knyttet til Bjerkvig og Institutt for biomedisin.

Forskningsmiljøer fra mange land har fulgt nøye med i det som har foregått i Bergen. På det internasjonale kreftseminaret som ble arrangert av Institutt for biomedisin nylig, kom blant annet Catharina Svanborg for å snakke om HAMLET-prosjektet.

Vente med å rope halleluja

- Ondartet hjernesvulst er et stor terapeutisk problem fordi vi per i dag ikke har noen effektiv behandling. Forsøkene med HAMLET i rotter er svært lovende, og vi ønsker nå å få gjort en klinisk studie, forteller Walter Fischer.

- Vi kan ikke rope halleluja før vi vet om vi får de samme positive resultatene hos mennesker, understreker han.

Powered by Labrador CMS