Her i Norge anbefales bruk av cellegift for lindrende behandling på individuell basis – beregnet på livsforlengelse, symptomforebygging eller symptomlindring. Retningslinjene understreker at man bør ha en samtale med pasienten og pårørende i utgangspunktet for å klargjøre forventede bivirkninger, forventet effekt og situasjoner der behandlingen bør stanses.

Cellegift gjør mer skade enn nytte mot slutten av livet

Cellegift kan redusere livskvaliteten uten å gi noen helsegevinst for kreftpasienter i sluttfasen av behandlingen, viser amerikansk forskning.

18.8 2015 05:00

Bør kreftpasienter fortsette med cellegiftbehandling selv når den skader mer enn den hjelper? En amerikansk undersøkelse viser hvordan cellegift tydelig reduserer livskvaliteten for de mest aktivt fungerende kreftpasientene i de siste stadier av sykdommen.

– Våre funn stiller spørsmål rundt nytten av å behandle pasienter i sluttfasen av kreft med cellegift uavhengig av hvor godt de fungerer, konkluderer Holly G. Prigerson og kolleger ved Weill Cornell Medical College, New York.

– Sløsende og unyttig praksis

I USA er det en økende tendens til å aggressivt behandle kreftpasienter i sluttfasen med cellegift. Et ekspertpanel fra American Society of Clinical Oncology (ASCO) har kalt cellegiftbehandling av pasienter uten klare kliniske gevinster «den mest utbredte, sløsende og unyttige praksis i onkologien» – en behandling som ikke forlenger eller forbedrer livet, men reduserer livskvaliteten og øker risikoen for en traumatisk og krisepreget død i.

Retningslinjer fra ASCO har derfor anbefalt å fokusere cellegiftbehandling i sluttfasen på pasienter som fortsatt er i god fysisk form, og dermed har størst sjanse for å reagere positivt på behandlingen.

Verst for pasienter i god form

Men til tross for gode intensjoner er heller ikke dette noen god anbefaling, viser den nye undersøkelsen av kreftpasienter.

– Ikke nok med at cellegiftbehandling ikke hjalp pasienter, uansett deres helsetilstand – den hadde verst effekt for pasienter med god kroppsfunksjon, konkluderer forskerne.

Det var fordi denne pasientgruppen hadde den beste livskvaliteten i utgangspunktet, og ble mest redusert fra de skadelige bivirkningene av cellegiften.

661 pasienter i sluttfasen av kreft

Undersøkelsen omfattet 661 pasienter som alle var i sluttfasen av kreft med maksimum seks måneders levetid, rekruttert fra seks kreftklinikker fra ulike kanter av USA. Pasientene ble fulgt opp gjennom sluttfasen, og nære pårørende ble i etterkant spurt om pasientens livskvalitet gjennom den siste uka.

Studien undersøkte ikke hvor mye cellegiftbehandling førte til livsforlengelse, men viste at for pasienter med relativt gode funksjoner var behandlingen forbundet med dårligere livskvalitet.

Endring i retningslinjer

– Livskvalitet for kreftpasienter i sluttfasen blir ikke forbedret, og kan bli redusert, ved bruk av cellegift nær døden, skriver forskerne. De anbefaler en endring i ASCOs retningslinjer som tar disse funnene i betraktning.

– Mens retningslinjene fokuserer på å identifisere pasienter som mest trolig vil bli hjulpet av palliativ cellegiftbehandling, tyder våre funn på at retningslinjene faktisk identifiserer pasienter som mest trolig tar skade av behandlingen, påpeker de.

Norske retningslinjer

Her i Norge anbefales bruk av cellegift for palliativ, eller lindrende, behandling på en individuell basis. Behandlingen skal enten forlenge livet, forebygge eller lindre symptomer. Ifølge retningslinjene bør legene ha en samtale med pasienten og pårørende for å klargjøre forventede bivirkninger, forventet effekt og situasjoner der behandlingen bør stanses.

– Generelt er det en daglig utfordring å gi behandling til rett pasient til rett tid - og å stoppe i tide, sier Bjørn Henning Grønberg, overlege i onkologi ved St Olavs Hospital i Trondheim.

Behandles til tross for retningslinjer

– Det er gjort mange studier på behandling mot livets slutt. I en studie vi gjorde her i Trondheim fant vi at færre fikk behandling siste 30 levedager enn i mange internasjonale studier - men likevel er det mange som får behandling selv om retningslinjene tilsier at man ikke skal gi behandling, tilføyer han.

– Det kan være mange faktorer som spiller inn – for eksempel krav fra pasient eller pårørende, at pasientene er i dårligere form enn de opplyser til helsepersonell og ved noen tilstander kan man oppnå vesentlig livsforlengelse, men ikke alle pasienter responderer på behandlingen.

– Daglig diskusjon

Spørsmålet om hvordan og hvor lenge pasienter i sluttfasen av kreft bør behandles med cellegift er stadig under debatt, understreker Grønberg.

– Dette er en daglig diskusjon med pasienter og pårørende, mellom kolleger, og i alle fagmiljø. Generelt finnes det gode prediktive faktorer for noen få tilstander og behandlinger – men for flertallet av pasienter har vi ikke gode nok markører som kan brukes til å identifisere de pasienter som har størst gevinst av kjemoterapi, slutter han.

Referanser:

Prigerson m.fl: Chemotherapy Use, Performance Status, and Quality of Life at the End of Life, JAMA Oncology, juli 2015

Palliativ cytostatikabehandling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord