Bavianer fikk transplantert inn hjerter fra genmanipulerte grisunger for å se hvor lenge de levde. (Foto: Colourbox)

Bavianer fikk grisehjerter

Amerikanske forskere har transplantert grisehjerter inn i bavianer. De overlevde fra tre måneder til ett år etterpå. Bedre resultater må til hvis dette skal bli et reelt alternativ, ifølge norsk spesialist.  

Hjertetransplantasjon er ofte det eneste alternativet for uhelbredelig hjertesyke i siste stadium. Men det kan være et kappløp med tiden. Begrenset tilgang på menneskelige donorer har fått forskere til å prøve transplantasjoner på tvers av arter.

De vil finne ut om såkalte xenotransplantasjoner kan bli et alternativ i framtiden. 

Gir håp

Nylig rapporterte amerikanske forskere at de har transplantert hjerter fra griser inn i bavianer. Dette er publisert i Journal og Thoracic and Cardiovascular Surgery.

Ifølge forskerne var overlevelsen blant bavianene betydelig, og de mener studien gir håp for krysstransplantasjoner i framtiden.

Bavianens immunsystem er relativt likt menneskets, ifølge en utredning fra Helse- og omsorgsdepartementet om xenotransplantasjon.

Genmanipulerte griser

Forskerne brukte hjerter fra grisunger som var blitt genmanipulert med menneskelignende gener i ulike varianter.

Bavianene ble så behandlet med en rekke ulike immunsvekkende medikamenter som skulle forhindre at de støtte det transplanterte hjertet fra seg. 

De delte bavianene inn i fire grupper avhengig av medikamentene bavianene fikk, og registrerte hvor lenge de overlevde med nytt hjerte.

Over ett år

Bavianene i den mest vellykkede gruppen levde i mer enn 200 dager.  Tre av dem levde fortsatt i beste velgående da studien ble publisert, og en av dem hadde levd i over ett år.

I en annen gruppe levde bavianene bare i tre uker etter operasjonen.

De åtte bavianene i en tredje gruppe overlevde i gjennomsnitt 70 dager. Den mest utholdende bavianen i denne gruppen levde i 236 dager, eller nesten åtte måneder.

Noen av disse fikk blodpropper, som førte til spontane blødninger.

Må forbedres kraftig

Hjertekirurg Einar Gude ved Oslo Universitetssykehus tok nylig doktorgraden på hjertetransplantasjon. Han mener resultatene i studien er altfor dårlig til at dette kan bli noe reelt alternativ.

Han understreker at han ikke kan nok om genetisk manipulering til å uttale seg konkret om dette eksperimentet.

– Men generelt må jeg si at og resultatene må forbedres kraftig, hvis dette skal bli et reelt alternativ, sier Gude til forskning.no.

I dag lever pasienter i 13 år etter hjertetransplantasjon med donorhjerter fra mennesker, ifølge Gude.

– I utgangspunktet har verden stått stille på dette punktet i mange år, og gjentatte forsøk på å krysstransplantere har vært mislykket, sier han.

- Vi må heller få flere til å donere sine organer, og informere sine pårørende om dette, sier Hege Kuhle i Norsk Organdonasjon. (Foto: Norsk Organdonasjon)

Flere bør donere

Stiftelsen Organdonasjon synes ikke kryssdonasjon er veien å gå, og vil heller styrke tilgangen på menneskeorganer.

– Det er mye viktigere å sette inn mer innsats i å få flere til å donere sine organer til syke som venter i kø for å få nytt organ transplantert, sier daglig leder Hege Lundin Kuhle til forskning.no.

Hun påpeker at vi har kortere ventetid på organer i Norge enn i mange andre land, men mye kan gjøres for å øke transplantasjonsgraden.

Sier nei av usikkerhet

Det er de nærmeste pårørende som skal formidle om den døde tillater organdonasjon fra sin kropp.

– Mange sier nei, fordi man er usikker på hvordan den døende eller avdøde stilte seg til organdonasjon, sier Kuhle.

Mange leger synes også det er vanskelig å spørre, siden de pårørende er i en sårbar situasjon.

– Flere bør derfor snakke med sine nærmeste om de synes det er greit at legene bruker deres organer hvis man for eksempel skulle dø i en ulykke, sier hun.

Hun oppfordrer til å fylle ut donorkort, der man underskriver på at man har informert to av sine nærmeste pårørende om at man godkjenner organdonasjon. Dette får man på apotek. Man kan også laste ned et elektronisk donorkort i en app på mobilen.

Slik blir du donor

Ifølge Stiftelsen Organdonasjon, kan hvem som helst velge å bli donor. Men du må informere dine pårørende om ditt valg, så de slipper å ta en avgjørelse på dine vegne. 

Last ned et donorkort til din mobil, eller få et kort på apoteket. 

Fyll det ut med navn og telefonnummer. 

Du må oppgi to av dine nærmeste pårørende på kortet. 

Du får klistremerker som viser at du er donor. 

Leger vil foreta en medisinsk vurdering av om organene kan brukes. 

  • Det er ingen øvre eller nedre aldersgrense
  • Du kan bli donor selv om du går på medisiner
  • Du kan bli donor selv om du har sykdommer, legene vil vurdere
  • Du kan bli donor selv om du røyker, andre organer enn lungene kan brukes
  • Etnisk bakgrunn eller nasjonalitet er ingen hindring
  • Du kan bli donor selv om du ikke kan være blodgiver
  • Organdonasjon utelukker ikke vanlig begravelse

Referanse:

Mohiuddin mfl: Genetically engineered pigs and target-specific immunomodulation provide significant graft survival and hope for clinical cardiac xenotransplantation, Journal og Thoracic and Cardiovascular Surgery, september 2014, doi: 10.1016/j.jtcvs.2014.06.002. Sammendrag

Powered by Labrador CMS