Lovlig og trygg abort gir bedre helse

Hver eneste time dør åtte kvinner på grunn av komplikasjoner etter utrygge aborter. Lovlig, trygg og lett tilgjengelig abort forbedrer kvinnehelsen raskt.
2.11 2006 05:00

Å få slutt på den stille pandemien av utrygge aborter er et påtrengende spørsmål om folkehelse og menneskerettigheter, heter det i en ny forskningsrapport.

Rundt 19-20 millioner aborter utføres hvert år av mennesker som ikke har de nødvendige ferdighetene, eller i et miljø som ikke oppfyller et minimum for medisinske standarder.

Nesten alle - 97 prosent - av de utrygge abortene skjer i utviklingsland.

Det rapporterer forskere i en artikkel i den siste utgaven av tidsskriftet The Lancet.

Åtte i timen

Omkring 68 000 kvinner dør hvert år på grunn av komplikasjoner etter utrygge aborter - det betyr åtte kvinner hver time.

Antallet utrygge aborter er høyest i de 82 landene hvor abort er forbudt. Legalisering av abort er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å eliminere de utrygge abortene, mener David Grimes ved University of North Carolina School of Medicine i USA.

Abort må bli trygt og tilgjengelig i tillegg. I rapporten setter han og kollegaene fokus på Sør-Afrika, hvor abort ble lovlig og tilgjengelig i 1997. Konsekvensen var at dødsfall relatert til abort gikk ned med 91 prosent fra 1994 og 2001.

- Kvinner har alltid tatt abort og vil alltid fortsette med det, uavhengig av gjeldende lover, religiøse forbud eller sosiale normer. Selv om den etiske debatten om abort vil fortsette, er folkehelsedataene klare: Tilgang til trygg, lovlig abort ved etterspørsel forbedrer helsen, konkluderer rapportens forfattere.

Referanse:

David A Grimes; Janie Benson; Susheela Singh; Mariana Romero; Bela Ganatra; Friday E Okonofua og Iqbal H Shah; Unsafe abortion: the preventable pandemic; The Lancet; 1. November 2006; The Lancet DOI:10.1016/S0140-6736(06)69481-6.

Illustrasjonsfoto: Bildet viser en kvinne ved The Addis Ababa Fistula Hospital i Etiopia. (Foto:WHO/P. Virot)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Norske forskere har funnet ut at femåringer som fikk lite vitamin B12 som spedbarn har større vansker med å løse ulike språk- og talloppgaver, samt oppfatte andre barns følelser.

– Tidlig overnattingssamvær bidrar til regelmessig kontakt mellom far og barn, noe som er bra for barns utvikling, sier professor Frode Thuen.