Helsedirektoratet anbefaler fortsatt å fullamme i seks måneder, men de nye retningslinjene understreker i større grad at det er greit å vurdere selv hva som er riktig for barnet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Anbefaler fullamming i seks måneder – men effekten er liten

Helsedirektoratet anbefaler fremdeles å fullamme barn til de er seks måneder gamle. Men forskjellen er liten selv om barna får fast føde allerede etter fire måneder.

Helsedirektoratet vil ikke forandre anbefalingen om å fullamme til barnet er seks måneder – det vil si å vente med å gi vanlig mat som grøt, frukt og oppmalt kjøtt og grønt.

Men tidligere har anbefalingen vært mer bastant enn den er nå. I utkastet til de nye retningslinjene for spedbarnsernæring, som nå sendes ut på høring, sier direktoratet snarere at det er trygt å fullamme til seks måneder dersom babyen får tilskudd av D-vitamin, og ikke at man bør gjøre det.

Legene og forskerne Anne-Lise Bjørke-Monsen og Ingrid Torsvik ved Haukeland universitetssykehus har tatt til orde for å begynne med fast føde fra fire måneders alder.

Mindre risiko for magesjau

En arbeidsgruppe har gått gjennom forskningen om fordeler og ulemper om barnet får vanlig mat fra fire eller seks måneder.

De har tatt hensyn til risikoen for å utvikle allergi, atopisk sykdom og matintoleranse, og også til barnets spiseutvikling og aksept for nye smaker, ifølge en pressemelding fra Helsedirektoratet.

En oppsummeringsstudie fra 2012 tyder på at barn som ikke får annet enn morsmelk fram til de er seks måneder, har en mindre risiko for å få gastroenteritt – magesjau – enn barn som blir fullammet i tre måneder. En av studiene tydet på at fullamming i seks måneder kunne gi en reduksjon på 24 tilfeller per 1000 barn. Arbeidsgruppa har lagt denne forskningen til grunn for anbefalingen de nå gir.

Avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet sier til forskning.no at direktoratet har som mål generelt at flere kvinner skal amme barna sine, og at flere utelukkende skal gi barna morsmelk fram til de er seks måneder.

Forsiktigere anbefaling

De nye retningslinjene er ikke like kategoriske som anbefalingene fra 2001.

Heinriette Øien er avdelingsdirektør for forebygging i helstetjenesten i Helsedirektoratet. (Arkivfoto: Helsedirektoratet)

– Anbefalingen om å fullamme i seks måneder står, men formuleringen er endret, sier Øien til forskning.no.

– Vi vektlegger i større grad en tilpasning fra barn til barn. Arbeidsgruppa har sett på forskning om det å få fast føde tidligere, men finner ingen fordeler ved dette i studier.

– Liten fordel

– Arbeidsgruppa legger kunnskapsoppsummeringen om mage- og tarminfeksjoner til grunn. Finnes det tydelige beviser for at det er bedre for helsen til barnet å fullamme i seks måneder enn i fire?

– Vi ser en liten fordel i kunnskapsoppsummeringen om mage- og tarminfeksjoner blant spedbarn. Og når vi finner en fordel, ville det være rart om vi rådet folk til å bare fullamme til fire måneder. Men fordelen er ikke veldig stor.

– Dere skriver at barn som ikke legger på seg nok, er blant de som kan ha behov for annen mat enn morsmelk og morsmelkerstatning. Hva med de store, sultne babyene?

– I retningslinjene legger vi opp til at barnet må kunne begynne med fast føde hvis mor og barn trives med det og hvis det er tydelig at barnet ikke får i seg nok.

Uenig i anbefalingen

– Jeg er ikke enig i konklusjonen i de nye retningslinjene, sier Anne-Lise Bjørke-Monsen til forskning.no. Hun mener at studien som hun og Ingrid Torsvik har gjort, blant barn som ble fullammet lenge og som hadde en treg motorisk utvikling, viser fordeler ved å gi babyer litt vanlig mat allerede fra de er fire måneder.

– Det er bra med morsmelk, men jeg er ikke enig i at eksklusiv amming fram til seks måneder sikrer at de får i seg nok av vitaminer og mineraler, spesielt med tanke på hjernens utvikling. Dette er spesielt viktig de seks første månedene.

Utvalgte barn

Studien til Bjørke-Monsen og Torsvik så bare på en spesiell gruppe barn som alle hadde en dårlig motorisk utvikling. Er det en svakhet ved den?

– Det er riktig at det var spesielt utvalgte barn som var henvist fra helsestasjonen på grunn av treg motorisk utvikling. Problemet er at disse barna var under åtte måneder gamle, og i denne aldersgruppen er det stor variasjon i hva som oppfattes som en normal utvikling. Det er mange barn med treg motorisk utvikling som helsestasjonen aldri henviser.

– Vi er for å innføre fast føde fra fire måneders alder. For å få i seg B12, bør man få oppmalt kjøtt. Da kan foreldrene for eksempel bruke en stavmikser og male opp middagen som resten av familien spiser, uten tilsatt salt. Det kan være greit å tilsette litt morsmelk i blandingen, sier Bjerke-Monsen.

Utkastet til Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring sendes nå ut på høring, med høringsfrist 1.juni i år.

Referanse:

MS Kramer og R Kakuma: Optimal duration of exclusive breastfeeding, Cochrane Database Syst Rev august 2012, doi: 10.1002/14651858.CD003517.pub2. Sammendrag

Powered by Labrador CMS