Barna ble testet i hvor flinke de var til å bevege seg, forstå hva de så rundt seg, uttrykke seg med ord eller bevegelser og hvor mye de forsto av det andre sa.

Forskere mener tarmbakteriene påvirker evnen vår til å lære

En ny studie viser at småbarn med spesiell type tarmflora var flinkere til å forstå verden rundt seg.

28.7 2017 04:00

Siden tidenes morgen har mennesker vandret rundt med flere tusen milliarder ørsmå passasjerer i tarmene våre.

Avtalen er grei nok i utgangspunktet, bakteriene som bor der er avhengige av oss for å overleve. Vi gir dem både et sted å bo og næringen de trenger for å formere seg. Til gjengjeld hjelper de oss med å fordøye maten vi spiser.

Men avtalen er kanskje ikke så enkel som den virker. De siste årene har det kommet drøssevis med forskningsresultater som tyder på at tarmfloraen vår påvirker alt fra vekta vår, til hvor stor risiko vi har for å få allergier eller til og med autoimmune sykdommer.

Nå mener en gruppe forskere at det er en sammenheng mellom bakteriene som bor i magen vår og evnen vår til å lære.

Bestemt type ga utslag

Forskerne så på tarmbakteriene til 89 ettåringer, for så å prøve ut de mentale evnene deres året etter. Barna ble testet i hvor flinke de var til å bevege seg, forstå hva de så rundt seg, uttrykke seg med ord eller bevegelser og hvor mye de forsto av det andre sa.  

– Det viktige her er at barnegruppen har en bestemt type bakteriesamfunn, og at disse barna klarer seg bedre på disse kognitive prøvene, sier Rebecca Knickmeyer i en pressemelding. Hun er førsteamanuensis i psykiatri ved University of North Carolina og en av forskerne bak tarmstudien.

Barna ble delt inn i tre grupper, alt ut fra hvordan det sto til inne i tarmene deres. Den ene gruppen hadde mye av en bakterieslekt som kalles Bacteroides, og det var disse barna som gjorde det best på prøvene.

– Dette er første gangen det er blitt påvist en kobling mellom mikrobielle samfunn og kognitiv utvikling hos mennesker, forteller Knickmeyer  

Vet ikke hvordan bakteriene påvirker

Forskerne kan ikke gi noe svar på hvordan disse bakteriene skal kunne påvirke hjernen vår og evnen til å lære.

– Dette er noe vi jobber med nå, sier Knickmeyer.

De tror likevel at det er mulig at bakteriene kan påvirke hjerne vår direkte. Men de åpner også for at tarmfloraen bare kan være et tegn på noe annet som er viktig for hvordan hjernen vår utvikler seg, nemlig hva barna spiser.

Kanskje er det næringsstoffene i maten som er grunnen til både de gode prøveresultatene og den spesielle tarmfloraen.

De med mange forskjellige bakterier gjorde det dårligst

Forskerne fant også at de barna som hadde tarmsamfunn med veldig mange typer bakterier, virus og sopp, ikke klarte seg like bra som de andre barna. Det overrasket dem.

– Vi hadde forutsett at barn med svært varierte mikrobielle samfunn i tarmen ville klare seg bedre, sier Knickmeyer.

Hun viser til andre studier, som kobler det å ha en uvariert tarmflora når du er spedbarn til økt risiko for sykdommer som type 1 diabetes og astma. Knickmeyer mener derfor at studien deres viser at en tarmflora som er optimal for de mentale evnene våre ikke nødvendigvis trenger å være positivt for helsa.

Stort forskningsfelt

Studien er bare en i en lang rekke som ser på hvordan bakteriene i tarmen vår påvirker livene våre. forskning.no har skrevet om mange av dem, som for eksempel museforsøkene som kobler tarmbakterier med autismespekterlidelser,  alkoholisme og jojo-slanking. Vi har også skrevet om hvordan noen mener at tarmbakterieforskningen får for mye oppmerksomhet fra media. 

Tidligere i år publiserte forskning.no også en artikkelserie skrevet av norske forskere som tok for seg alt vi vet, og ikke vet, om hvordan tarmfloraen påvirker helsa vår. De slo fast at det som lever inne i tarmen din kan påvirke alt fra fedme og irritabel tarmsyndrom til kronisk utmattelse.

– Det er viktig å ha et godt forhold til mikroorganismene som har milliarder av års lengre ansiennitet enn oss på jorden, skriver forskerne.

Referanse:

Alexander L. Carlson mfl. Infant Gut Microbiome Associated with Cognitive Development. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0006322317317201 Biological Psychiatry, 2017. doi: 10.1016/j.biopsych.2017.06.021

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.