Hjemmet skal bidra mer til trivselen – og det er en oppgave for arkitektene.

Hjemmet kan gjøre deg gladere

Det er kanskje lett å forestille seg at et hjem med trapper kan gjøre oss sunnere. Men boligen kan også få oss til å gi mer – og være mer i kontakt med hverandre. Det mener en britisk forsker.

5.10 2015 05:00

Hvis naboene dine både omfatter 70-årige fru Jensen og familien Hansen med tre barn, kan boligen din bidra til at du blir et gladere menneske.

Et nabolag preget av mangfold gir oss nemlig muligheter for å gi hverandre mer, og det er bra for trivselen, sier Koen Steemers, som er professor i bærekraftig design ved University of Cambridge.

– Hvis vi ikke gettoiserer og putter alle de gamle i ett nabolag og alle familiene i et annet, kan de hjelpe hverandre. De eldre kan sitte barnevakt, mens en ung person kan hjelpe de eldre med matvarene, sier Steemers.

Professoren arbeider for tiden med å utvikle en skala for om bygninger fremmer trivsel, og han ser gjerne at arkitektene tenker mer på dette.

– I Danmark trives 40 prosent av befolkningen, mens det i Portugal bare er ti prosent. Byggemiljøet kan spille en rolle her, sier Steemers.

Fem prinsipper definerer trivsel

Begrepet «trivsel» kan virke noe abstrakt, men professoren har en definisjon.

Steemers beskriver begrepet gjennom handlinger som – ifølge vitenskapen – fremmer trivsel. Det hele er utarbeidet for den britiske regjeringen av tenketanken New Economics Foundation:

  1. Å holde seg i kontakt med andre mennesker
  2. Å holde seg aktiv
  3. Å være oppmerksom
  4. Å holde seg lærende
  5. Å gi

– De fem veiene er veldig interessante for de henger sammen med romlige forhold. Kontakt er en av de fem veiene til trivsel, og kontakt handler om hvordan du kan interagere med andre. Derfor må vi skape et rom hvor folk har muligheter for det, sier Steemers.

Bør tenke trivsel fra starten

Trivsel handler altså mye om hvordan boligen er bygget, og hvor vi velger å plassere rommene i forhold til hverandre. Spisestuen bør for eksempel være plassert i forlengelse av kjøkkenet, slik at folk får muligheter for å spise og snakke sammen i stedet for å sette seg foran TV-en med maten.

Måten kjøkkenet er bygget på, har også betydning for trivselen. Kjøkkenet bør la deg se de andre i rommet når du lager mat.

Bygg skal gi muligheter

Ved å tenke på de fem veiene til trivsel kan arkitektene påvirke folk, forteller den britiske professoren. Han understreker at det ikke er meningen at man skal tvinge folk til å handle annerledes.

– Vi skal ikke få folk til å gjøre noe de ikke vil, men vi skal gi dem mulighetene for å gjøre det hvis de vil. Ved å sette sykkelen nærmere hoveddøren gjør vi det lettere å bruke den, sier Steemers.

Mary-Ann Knudstrup, professor i bærekraftig arkitektur ved Aalborg Universitet, er ikke involvert i den britiske forskningen, men synes det hele er en god idé. Hun mener de fem trivselsprinsippene godt kan brukes i arkitekturen.

– Det ser ut til å bygge på gode prinsipper, og det er en viktig oppgave for arkitekturen å bidra til trivsel, sier Knudstrup.

Særlig ideen om blandede nabolaget er viktig, forteller hun:

– For å unngå gettoproblemer bør vi bygge i mindre enheter og blande eierformerne. Det gjør at beboerne får en større kontaktflate til flere typer av personer, sier Knudstrup.

Det er også viktig at arkitekturen gir folk muligheter til å møte hverandre.

– Et eksempel er «Superkilen» på Nørrebro, hvor det er parker og plasser som legger opp til mange forskjellige typer lek og sosiale møtesteder, med en sykkelsti som gjør det lett å komme rundt. Så vi arbeider hele tiden for å gjøre boligområdene bedre for folk. Det er selvfølgelig opp til hver enkelt om de vil kommunisere, men vi prøver å gi muligheter for det, sier hun.

Bør inneholde alle aspekter

For at bygningene skal fremme trivsel, er det viktig at de inneholder så mange av trivselsprinsippene som mulig.

Koen Steemers har store forventninger – selv en liten endring på trivselsskalaen kan ha store konsekvenser.

– En endring på ti prosent for en million mennesker er en stor forskjell, og jeg tror at byggemiljøet kan gi et verdifullt og positivt miljø hvor det kan skje, mener han.

Referanse:

A. Felicia og T. C. Timothy: Flourishing Across Europe: Application of a New Conceptual Framework for Defining Well-BeingSpringer, 2013. DOI: 10.1007/s11205-011-9966-7.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta

De fem trivselsprinsippene er utarbeidet av tenketanken New Economics Foundation.

  1. Å holde seg i kontakt med andre mennesker
  2. Å holde seg aktiv
  3. Å være oppmerksom
  4. Å holde seg lærende
  5. Å gi