Saken er produsert og finansiert av International Research Institute of Stavanger (IRIS) - Les mer

Tåler korallene leteboring?

Norge har noen av verdens største rev av kaldtvannskoraller, men mye er fortsatt ukjent om dem. Hvordan påvirkes de av leteboring og annen menneskelig aktivitet? 
13.7 2011 05:00


Fisk trives i korallrevene. Her har en brosme sneket seg bak noen Lophelia-koraller som ligger på rundt 160 meters dyp på korallrevet nordvest av Sørøya. (Foto: Pål Buhl-Mortensen, Havforskningsinsituttet)

Vi forbinder kanskje korallrev mest med blå laguner i Stillehavet. Men Norge har faktisk verdens største rev av kaldtvannskoraller. Det enorme korallrevet ligger i havet utenfor Røst, er mer enn 43 kilometer langt og rager 35 meter over havbunnen.

Korallrevene ligger spredt langs kysten fra Ryfylke i sør til Finnmark i nord, og finnes også utenfor Hvaler på Østlandet. Så langt er bare rundt 600 korallrev festet til kartet, men forskerne mener det kan finnes så mange som 6 000 av dem.

De norske korallrevene er bygd opp av øyekorall, eller Lophelia pertusa, som den heter på latin. De fleste ligger på 200–300 meters dyp, men i noen av fjordene våre står de så grunt som 40 meter.

Viktige økosystemer

På samme måte som de fargerike korallrevene i tropene er kaldtvannskorallrev unike økosystemer med hundrevis av arter. Flere fiskeslag, blant annet sei, torsk, uer og brosme, trives også her.

Siden den revbyggende kaldtvannskorallen lever på dypt vann, er omgivelsene mer stabile med hensyn til temperatur, lys og oksygen enn for tropiske koraller.

En annen forskjell er at kaldtvannskorallen mangler algene som gjør at koraller i tropiske strøk kan drive fotosyntese. Dermed må kaldtvannskorallen ta all næringen den trenger fra ulike planktoniske organismer som den fanger fra vannet, og den vokser saktere enn de fleste varmtvannskoraller.

Men mye ved kaldtvannskorallen er ennå ukjent.

Partikler fra boreslam og borekaks

De første korallrevene ble oppdaget på slutten av 1800-tallet. Første gang de ble filmet, var på slutten av 1980-tallet, i forbindelse med kartlegging av havbunnen før legging av rørledninger. Disse bildene ble en sensasjon og førte etter hvert til strenge krav for utslipp og rutiner ved olje- og gassvirksomhet nær korallrev.


Skader boreslam? Thierry Baussant ved IRIS leder forskning som skal gi svar på hva som skjer med kaldtvannskoraller der det bores. (Foto: IRIS)

– Nå som letingen etter flere olje- og gassreserver blir mer intens, vil det nok komme flere ønsker om å bore i områder med korall, sier Marianne Nilsen, marinøkolog og forsker ved IRIS (International Research Institute of Stavanger).

Under leteboring slipper boreslam og borekaks ut i vannet, dersom det ikke pumpes opp i beholdere på plattformen. Slammet danner en sky av små mineralske partikler som kan spre seg så langt som halvannen kilometer fra borestedet. Boreslam er en blanding av stoffer som kan gi partikkelstress, metalltoksisitet, eller problemer på grunn av tilsetningsstoffer i løsningen.

Hva skjer med kaldtvannskorallen i området det bores i? Vil partiklene fra boreslammet skade den? Hvordan påvirker disse partiklene larvene til korallen og vedlikehold og vekst av korallrevet? Hva slags langtidseffekter kan man vente seg? Det skal forskningsprosjektet Diacora finne ut mer om.

Prosjektet ledes av Thierry Baussant, forsker ved avdelingen for biomiljø ved IRIS.

Mer nøyaktige metoder
Siden kaldtvannskorallen er et dypvannsdyr, er den mer krevende å arbeide med enn andre marine organismer. Til nå har den for det meste blitt undersøkt og karakterisert visuelt ved hjelp av bilder tatt av fjernstyrte ubåter.

Ved å vurdere mengden og utseendet til korallrevet, telle antall levende og døde korallpolypper og studere atferden deres har forskerne prøvd å fastslå helsetilstanden til korallene. Det gjøres i dag før eller under boringen.

– Men vi trenger metoder som er mer nøyaktige, som gir tidligere varsling om hva som skjer med korallene ved miljøpåvirkninger, og, ikke minst, hvordan de kommer til å reagere over lengre tid. Det er særlig viktig for en organisme som vokser sakte, sier Thierry Baussant.

Normaltilstanden til korallen

Derfor utvikler Baussant, Nilsen og kollegene deres teknikker som skal karakterisere normaltilstanden til kaldtvannskorallen. Det omfatter både genetiske, molekylærbiologiske, anatomiske og fysiologiske metoder.

Genetiske og proteomiske studier kan avsløre hvilke gener og proteiner korallen uttrykker. Forskerne lager også histologiske snitt av korallen for å studere de ulike cellene og vevstypene i mikroskop.

– Fysiologiske målinger, for eksempel av oksygenopptak, kan si noe om energibehovet til korallen, sier Baussant.

For det kan tenkes at forholdsvis store mengder uorganiske partikler i vannet vil påvirke energiomsetningen til korallen. For å holde seg selv ren skiller korallen ut slim.

Hvis den må bruke mye energi på å danne slim, kan det gå utover gyting, vekst og vedlikehold av korallrevet. 


Marianne Nilsen, marinøkolog og forsker ved IRIS. (Foto: IRIS)

Redusert tilpasningsevne?

Koraller er nesledyr, på samme måte som maneter og sjøanemoner. De formerer seg både ukjønnet, ved knoppskyting, og kjønnet, ved hjelp av kjønnsceller. I det nye prosjektet skal IRIS sammen med Norsk institutt for naturforskning og det amerikanske instituttet Marine Conservation Biology Institute også få kaldtvannskorallen til å gyte i akvarium og studere larvene.

Ved kjønnet formering får korallen mer varierte genetiske egenskaper. Det kan gjøre at korallrevet kan tåle et mer variert miljø.

– Men hvis den kjønnete formeringen reduseres på grunn av miljøpåvirkninger, kan det føre til redusert genetisk mangfold, og det kan i sin tur påvirke hele korallrevets vekst og tilpasningsevne, sier Nilsen. Også larvene som dannes etter gyting og fester seg til havbunnen for å bli til fastsittende korall, kan skades ved en miljøpåvirkning som boreslam.

Forskningsrådet og industripartnere

Også oljeindustrien er interessert i slike metoder og markører.

– De er interessert i å vite hvilke tiltak som forebygger skade på kaldtvannskorallen, og at de tiltakene som finnes i dag, faktisk virker, sier Baussant.

Forskningsprosjektet Diacora er støttet av Forskningsrådet. IRIS mottar også noe støtte fra olje- og gasselskapet Total Norge for utvikling av potensielle stressmarkører for feltovervåking av koraller.

Hva skjer ved lave pH-verdier?

Men det er ikke bare leteboring og olje- og gassvirksomhet som kan skade kaldtvannskorallen. For rundt 15 år siden dokumenterte
Havforskningsinstituttet at trålfiske skader kaldtvannskorall i norske farvann.

Forsuring av havet på grunn av økt CO2-innhold i atmosfæren kan også være uheldig for kaldtvannskorallen. En lav pH verdi får kalkholdige organismer som Lophelia pertusa til å gå i oppløsning. Derfor skal forskerne også undersøke hva som skjer med korallen når den utsettes for lave pH-verdier.

– Også partikler og kjemikalier fra akvakultur, jordbruk, industri og kloakk kan gi problemer for kaldtvannskorallen, sier Pål Buhl Mortensen, forsker ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

Han er en av dem som har jobbet lengst med koraller i Norge. For tiden jobber han med verdens nordligste korallrev, nordvest for Sørøya i Finnmark.

Dette korallrevet ble vernet i 2009. Etter verningen har skadete deler av revet begynt å vokse fram igjen. Det er denne prosessen Buhl Mortensen undersøker. Han synes det er viktig at noen nå kartlegger de grunnleggende genetiske, mikrobiologiske, anatomiske og fysiologiske parametrene for kaldtvannskorallen og undersøker hvordan den påvirkes av boreslam, borekaks og andre partikler som slippes ut i sjøen i forbindelse med menneskelige aktiviteter.

– For det er egentlig underlig at vi tillater prøveboringer i vernete områder som korallrev uten at vi med sikkerhet vet hva den verneverdige organismen faktisk tåler, avslutter Buhl-Mortensen

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord