Saken er produsert og finansiert av Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) - Les mer

Stor isproduksjon i Storfjorden

I vinter ble det dannet ekstra mye is i Storfjorden på Svalbard. Denne isproduksjonen førte til at en kald og salt bunnstrøm ble dannet og ført ut av fjorden. Dette kan ha betydning for de globale havstrømmene og for klima i Arktis.
4.6 2008 05:00


Studenter ved UNIS sjekker istykkelsen i Storfjorden på Svalbard. (Foto: Kjersti Lundmark Daae)

Fenomenet ble oppdaget av studenter ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) tidlig i mai. Polarårsprosjektet BIAC vil nå undersøke om denne tungvanndannnelsen kan ha betydning for de globale havstrømmene.

Viktig prosess

På et UNIS studenttokt med R/V Lance ble det tidlig i mai oppdaget en mektig, kald og salt bunnstrøm sør for Storfjorden (se Figur 1 under).


Figur 1 Isfordelingen rundt Svalbard 9. april 2008. (MODIS data, NASA)

Figuren over viser at Storfjorden var så full av is at det ikke var mulig for Lance å komme inn.

Legg merke til de mørke partiene i le av Barentsøya og Edgeøya. Dette er åpne råker hvor isfrysingen skjer veldig raskt.

Linjen som går ut fra Sørkapp viser hvor den kalde salte bunnstrømmen ble observert med R/V Lance. Denne bunnstrømmens opphav er i Storfjorden og kan spores helt inn i Arktis.

Dette kalde, salte vannet (se Figur 2 nedenfor) dannes når sjøvann avkjøles og fryser.


Figur 2 Profiler av temperatur, saltholdighet og tetthet som viser en ekstrem kald, salt og tung bunnstrøm i de nederste 40 meterne ca. 120 km sør for terskelen i Storfjorden.

Isdannelsen fører til at saltholdigheten i vannsøylen øker fordi salt skilles ut fra isen.

- Isfrysing er derfor en svært viktig prosess når det gjelder produksjon av tungt bunnvann som er en drivkraft i den globale havsirkulasjon og derfor av betydning for klima, sier forskerne og toktlederne Frank Nilsen (UNIS) og Tor Gammelsrød (Universitetet i Bergen).

Enorm isproduksjon

Vinteren 2008 har det vært svært gunstig for dannelse av is i Storfjorden. Kalde vinder fra nord og øst har vært dominerende.

De skiftende vinder og tidevannstrømmer har stadig ført til at det har dannet seg åpne råker hvor isen fryser veldig raskt.

- Hadde man kunnet samle opp all sjøisen som produseres i Storfjorden gjennom en vinter ville det tilsvare et 15 meter tykt isdekke. Storfjorden kalles dermed med rette for en isfabrikk, sier Frank Nilsen.

Ukjent skjebne

Det tunge vannet fra Storfjorden strømmer først sørover, men blir påvirket av jordrotasjon og bøyes av til høyre.

Deretter følger den kontinentalskråningen nordover vest for Svalbard før den ender opp i Arktis. Dens videre skjebne der er ukjent.

- Det er for tidlig å si hvor stor betydning den observerte bunnstrømmen fra Storfjorden har i den globale sammenheng, sier Tor Gammelsrød.

Han er norsk prosjektleder for polarårsprosjektet BIAC (Bipolar Atlantic Thermohaline Circulation). BIAC har fem strømmålerrigger stående inne i Storfjorden som kan gi svar på dette spørsmålet.

På grunn av de store ismengdene lyktes det ikke R/V Lance å komme inn i Storfjorden for å ta opp disse.

Nå krysses fingrene for at isen holder fisketrålerne vekk til kystvaktskipet KV Svalbard kommer opp i slutten av juni for å plukke opp strømmålerriggene.

BIAC har også 5 rigger stående i russisk sektor mellom Franz Josef Land og Novaya Zemlja.

- Det skal bli ekstra spennende å se resultatene fra disse målerne etter en vinter med stor isdannelse i Barentshavet, sier Gammelsrød.

Disse riggene skal hentes opp på en russisk ekspedisjon til høsten.

Lenke:

Bipolar Atlantic Thermohaline Circulation (BIAC)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord