Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
Ved Framstredet fikk sjøpattedyrobservatører anledning til å lytte til lydbildet under isen. Det er viktig for å forstå hvordan en framtidig utvikling av område kan påvirke dyr som for eksempel hvaler som bruker lyder til å kommunisere med hverandre.

Utforsker dyrelivet i iskalde farvann i Arktis

– Dette er et av de beste hvalområdene jeg noen gang har vært i, sier sjøpattedyrforsker om Framstredet. Det er blant de minst utforskede områdene i verden.

5.8 2015 05:00

I 2012 og 2013 tilbrakte forskere og doktorgradsstudenter fra Samcot-senteret ved NTNU flere uker av sommerhalvåret i området rundt nordøstkysten av Grønland. Framstredet, som dette området blir kalt, er et av de minst utforskede i verden.

Forskerne reiste med isbryteren og forskningsfartøyet «Oden» som er eid av det svenske Polarforskningssekretariatet. Forkortelsen Samcot står for Sustainable Arctic Marine and Coastal Technology.


«Oden» brøyter seg gjennom Framstredet.

En av de store utfordringene når man skal utvikle de nordlige havområdene, er å finne ut hvilken effekt det vil ha på sjøpattedyrene der, som hvaler og isbjørner. For å forstå hvor sårbare disse områdene er, må man vite hvor dyrene holder til.

En boltreplass for hvaler

Eksperter på sjøpattedyr var blant forskerne som dro på sommersafari til Framstredet. De hentet inn data om hvilke og hvor mange skapninger som holdt til i området.

De gjorde for eksempel dusinvis av hvalobservasjoner da «Oden» krysset kanten av kontinentalplaten på vei tilbake til Svalbard. De så både spermhval, kvitnos (delfiner), knølhval, finnhval og vågehval.

– Det er et av de beste hvalområdene jeg noen gang har vært i, sier Jan Durinck fra Marine Observers i Danmark. Han har mer enn 20 års erfaring som sjøpattedyrobservatør.

– Vi vet at dette er et område hvor det finnes sjødyr, men de sprer seg gjerne utover i puljer, så vi var heldige som så noen på turen, sier Jürgen Weissenberger, som på den tiden var Statoils marinbiolog.

Forskerne gjorde omtrent 150 observasjoner av sjøpattedyr.

Ser isbjørner med infrarøde sensorer


Et ungdyr av klappmyss ved nordøstkysten av Grønland.

Men observasjoner er ikke alt. For å ta best mulig vare på naturen i området er det vel så viktig å kunne forutse hva som gjør et område attraktivt for sjøpattedyr.

Derfor har forskere ved Samcot samarbeidet med universitetene i Alaska og Delaware i USA om å utvikle et 3D-kamerasystem. Det skal kartlegge islandskapet rundt et skip mens det er i fart, blant annet ved å ta opp lyden av isens bevegelser under vann.

Ved å kombinere disse dataene med observasjoner av dyrenes bevegelser i området, håper gruppen å lære hva som kjennetegner isen i områdene der hvalross og seler velger å bosette seg. De brukte også infrarøde sensorer for å oppdage sjøpattedyr som for eksempel isbjørner. De kan ofte være vanskelige å oppdage mellom isfjellene eller i mørket.

– Disse observasjonene og verktøyene har en dobbel verdi. De bidrar begge til å øke kunnskapen om pattedyr i området, og de introduserer ny teknologi for å bedre kunne forstå miljøet, sier Arne Gürtner som leder forskningen på arktisk teknologi, forskning, utvikling og innovasjon i Statoil og er styreleder i Samcot.

– Dette gir oss ny og viktig bakgrunnsinformasjon, og vi kan dele de tekniske løsningene med universitetene slik at de kan bruke dem i videre forskning, sier han.

– Fokuserer på feil type farer

Noe av den viktigste forskningen til Samcot finner man i doktorgradsarbeidet som gjøres ved senteret. Senteret jobber hardt for at alle doktorgradskandidater skal få gjøre feltarbeid dersom det er relevant i forskningsarbeidet deres. Det krever gode sikkerhetsrutiner.

Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) gir både sine egne og Samcots studenter opplæring i alt fra hvordan man fyrer av et våpen, i tilfellet man møter på en isbjørn, til hvordan man kjører snøskuter. De lærer også om sikkerhet når man møter på snøskred og havis, om snøfysikk og om isbreer.

– Omtrent 1500 personer går gjennom et av de 120 sikkerhetskursene til UNIS hvert år, forteller Fred Skancke Hansen, sjef for HMS og infrastruktur på UNIS.

– Når folk kommer til Arktis, klarer de ofte ikke å kjenne igjen hva som utgjør en trussel for dem. De er gjerne redde for isbjørner, men isbjørner utgjør faktisk den minste trusselen. Været er mye farligere. Folk fokuserer gjerne på feil type farer, sier han.

Les en lengre versjon av denne artikkelen på Gemini: Sommersafari i iskalde farvann

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse