Rømt oppdrettslaks er et av de store miljøproblemene for norsk oppdrettsnæring. Tamlaksen går opp i elvene og kan ødelegge vilkårene for villaksen som skal gyte der.

Rømlinger fra oppdrettsanlegg kan også krysse seg med vill laks og vanne ut arveegenskapene til de unike norske bestandene med villaks.

Tallene har i enkelte år vært ekstremt høye. I rekordåret 2006 ble det meldt inn at 900 000 laks rømte fra norske oppdrettsanlegg. I tillegg kommer mørketall.

Svært få av rømlingene kommer til rette, og det finnes ikke noe felles nasjonalt system for å fange inn rømt laks i elvene.

Inspirert av indianerne

Nå viser det seg imidlertid at Norge ikke har prøvd ut tilgjengelig teknologi på feltet. I USA er det utviklet anlegg som kan modifiseres til å fange gytelaks, sortere ut rømt oppdrettslaks og la den ville gå fri.

Ett av selskapene som har teknologi som kan være aktuell er Cramer Fish Science i delstaten Oregon i USA. Selskapet har en rekke prosjekter for offentlige myndigheter og kommersielle foretak.

Teknologien er inspirert av gamle indianske fangstmetoder i elvene. Nå kan den komme til Norge.

Seint ute

Initiativet til å hente inn teknologi fra USA kommer fra norske forskere som fikk kjennskap til den amerikanske teknologien gjennom en kartlegging av dagens praksis i ulike deler av verden.

- Vi mente at det måtte finnes teknologi som kunne hjelpe oss til å få rømt laks ut fra nasjonale laksevassdrag på en forsvarlig måte, sier forsker Øystein Skaala ved Havforskningsinstituttet.

I Europa fant man lite, men i Nord-Amerika var det flere interessante løsninger. En rekke anlegg for å fange opp, overvåke og sortere fisk i elvene har vært i drift i lang tid. Skaala slår fast at Norge er seint ute.

- Jeg er overrasket over at dette ikke er prøvd ut for 10-15 år siden, sier han til forskning.no.

Vil forske

Skaala mener det vil være veldig spennende om man lykkes i å prøve ut den amerikanske teknologien i en norsk elv.

Samtidig understreker lakseforskeren at dette ikke er hyllevare, og at det derfor er viktig å kvalitetssikre arbeidet gjennom et fullfinansiert forskningsprosjekt.

Teknologien gir et godt utgangspunkt, men må antagelig videreutvikles for å passe i Norge.

- Derfor må dette gjennomføres som et profesjonelt forskningsprosjekt, mener Skaala.

- Primitive metoder

Mens norsk havbruksnæring kontinuerlig tar i bruk ny teknologi til merder, fôring og overvåking, har Norge ikke tatt i bruk moderne metoder til å fange inn den rømte fisken.

Vanlig stangfiske og bruk av dykkere med garn og harpun er metoder som brukes.

De er ofte arbeidskrevende og - siden man er avhengig av lav vannføring - ikke alltid like effektive.

- Metodene som har vært tatt i bruk i Norge er veldig primitive. Dette er nok et forsømt område, sier Vidar Børretzen.

Etnevassdraget

Han representerer villaksinteressene i styringsgruppa for det nasjonale pilotprosjektet for Hardangerfjorden.

Dette piloprosjektet behandler strakstiltak for å avhjelpe situasjonen for villaksen i Hardangerfjorden.

Styringsgruppa for dette pilotprosjektet skal på et møte i dag diskutere hvordan anlegg for å fange rømt laks kan prøves ut i Norge.

Børretzen har bakgrunn som mangeårig formann i elveierlaget i Etne i Sunnhordaland. Etnevassdraget i Etne kommune er et av vassdragene som er hardest rammet, med 75 prosent rømt laks i en undersøkelse i 2010.

Hvis det oppnås enighet om finansiering, er det i Etnevassdraget det første anlegget vil bli plassert. Det må også hentes inn nødvendige godkjenninger fra både NVE, kommune og fylkesmann.

Høste erfaringer

Pilotprosjektet er et samarbeid mellom forvaltning, oppdretterne, villaksinteressene og forskerne. Prosjektet skal høste erfaringer som kan komme hele kysten til gode.

Avdelingsdirektør Jens Chr. Holm i Fiskeridirektoratet, som leder styringsgruppa, vil ikke forskuttere hva vedtaket i dag kan bli. Han vil heller ikke gå i detalj om hvilke forslag som ligger på bordet.

Et anlegg som passer i Etnevassdraget kan etter det forskning.no forstår koste et sted mellom én og to millioner kroner i rene investeringer.

Vassdraget er et nasjonalt laksevassdrag.

- To tusen år

Amerikanske Cramer Fish Service er altså et av selskapene som kan levere anlegg av den typen det her er snakk om.

Selskapet har en rekke prosjekter for offentlige myndigheter og private instanser i USA.

Man baserer seg på en teknologi inspirert av gamle indianske fangstmetoder i elvene, forteller en av de ansatte, økolog og seniorforsker Joe Merz.

- Prinsippene har vært brukt i to tusen år, sier Merz til forskning.no.

Tilpasses

Anleggene tilpasses det enkelte vassdrag og er flyttbare.

- Vårt selskap bygger anleggene selv og driver opplæring i hvordan de skal brukes, sier Merz.

I elvene ved USAs stillehavskyst brukes anleggene ikke til å fange rømt oppdrettsfisk, men til å fange og registrere andelen utsatt laks i de ville bestandene.

Bakgrunnen er at mange laksebestander er styrket gjennom kunstig utsett, og at myndighetene vil kontrollere hvordan disse bestandene utvikler seg.

- Vil være nyttig

Merz mener imidlertid at teknologien vil være nyttig i Norge.

- Med slike anlegg kan man fjerne uønsket fisk før den kommer til gytefeltene og man kan dessuten hente inn mye viktig informasjon om villfisken, sier Merz.

Han er overbevist om at teknologien vil fungere, også i strie vestlandselver. Etter å ha vært invitert til Hardanger av Havforskningsinstituttet i fjor fant han flere aktuelle lokaliteter hvor han mener at et anlegg kan fungere godt.

Anleggene består av elementer som flyter som en vinge i strømmen. De er dermed lite utsatt for skader under flom og varierende vannstand.

Videoidentifisering

Med anlegget på plass vil all laks som kommer opp i elva sluses skånsomt inn i et ventekammer der den kan hentes ut. Fisken som åpenbart er rømt oppdrettslaks kan avlives uten videre, mens den ville laksen kan svømme videre.

I tvilstilfeller kan man sette fisken i en tank mens man sender inn prøver til DNA-analyse.

I USA blir noen av anleggene som fanger inn fisken kombinert med avansert teknologi for telling og måling av fisk og automatisk gjenkjennelse, basert på videovervåking.

Det er for eksempel utviklet teknologi som kan kjenne igjen fisk basert på prikkmønster i skinnet på hodet til fisken.

Erfaringen fra Norge er at det kan være svært vanskelig å skille vill laks fra rømt oppdrettslaks uten å bruke DNA-identifisering. Merz er likevel optimistisk i forhold til at det skal være mulig å utvikle metoder tilpasset norske behov.