Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Hvor fort fryser havet i Arktis?

Vi vet lite om hvor raskt åpninger i den arktiske havisen fryser igjen, og hva som skjer i havet mens det fryser. Dette prøver norske forskere å gjøre noe med.
7.10 2004 05:00

Om vinteren når havet fryser er det polarnatt, og mørkt, kaldt og vanskelig å jobbe i Arktis. I tillegg er det selvfølgelig vanskelig å komme seg ut i havisen uten en isbryter mens det fryser.

Norske forskere er i gang med å løse problemet ved å dra ut i isen så tidlig på våren at det forstatt er skikkelig kaldt. De bruker helikopter til fjordene på østsida av Svalbard, hvor de gjør målinger fra gummibåt.

Under en ekspedisjon i april 2004 ble det laget en film som viser hvordan de jobber ute på havisen. Se filmen “When the ice comes” her.

De første sørpemålingene

En stor åpning i havisen (større enn ti km²) kalles “Polynya” på russisk. Fordi det ikke fantes noen andre gode navn er dette ordet i bruk både på engelsk og norsk.

Når en polynya fryser igjen om vinteren, eller når havisen brer seg sørover om høsten, dannes et sørpelag i havflaten. Små iskrystaller som ligner på snø hvirvles rundt i vannet og gjør at det kan fryse mye is veldig raskt før den faste isen legger seg som et isolerende teppe over havet.


“Lars Henrik Smedsrud.”

- Det eksisterte faktisk bare noen få målinger av denne sørpa fra 1978, sier oseanograf Lars H. Smedsrud ved Bjerknessenteret i Bergen.

Han er i gang med å analysere målingene fra april 2004, og tror de kan forbedre datamodellenes evne til å beregne frysingen i Arktis.

Danner bunnvannet i Arktis

Når havet fryser og danner iskrystaller, passer ikke saltet inn i krystallstrukturen, og blir presset ut. Dette gjør at sjøen under blir saltere, og dermed tyngre. Det tunge vannet synker nedover mot havbunnen.

- Derfor er det viktig å studere områdene hvor det fryser mye havis, og Storfjorden er et slikt område, sier Ragnheid Skogseth fra Universitetssenteret på Svalbard i Longyearbyen.

Hun har skrevet doktorgrad om Storfjorden, og hvordan vannmassene der avkjøles og blir saltere.


“Ragnheid Skogseth.”

- Det er store variasjoner fra år til år, men nå har vi målt temperatur og saltinnhold om sommeren og høsten i fem-seks år, så vi begynner å få en ganske god oversikt. Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått den første måleserien fra polynyaen nå, fortsetter hun.

Når det er fralandsvind dannes polynyaer som i Storfjorden rundt hele Arktis, og saltet som tilsettes havet danner på denne måten nytt bunnvann i det arktiske bassenget.

Viktig for å forbedre modellene

I første omgang skal de to forskerne prøve å forbedre en ganske enkel analytisk modell for polynyaen. De tror det kan være viktig å ta med effekten av at tidevannet også flytter isen fram og tilbake.

Etter at dette er gjort, skal resultatene brukes til å forbedre datamodellen ROMS, over luft, is og hav i Barentsregionen.

Denne modellen skal beregne temperaturen i lufta og sjøen når fryseprosessen er igang. Å forbedre modellen en stor oppgave, og gjøres av andre forskere i prosjektet, som har fått navnet Polar Ocean Climate (ProClim).

Storfjorden blir på denne måten et slags laboratorium hvor det er mulig å undersøke mange av de viktige prosessene i Arktis.

- Vi håper at våre resultater til slutt kan bidra til å forbedre klimamodellene som skal beregne framtidas isdekke i Arktis, avslutter de to.

Lenker:

Prosjektet Polar Ocean Climate: ProClim
Bjerknessenteret: Bjerknes centre for climate research
Universitetssenteret på Svalbard: UNIS
Skogseth og Smedsrud: Rapport fra feltarbeidet
Regional Ocean Modeling System: ROMS
 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

Universitetet i Stavanger

Kan vi si at Jan er et typisk forbryternavn fordi det er det vanligste navnet på dømte? Lever du lenger hvis du tar en lang utdanning? Hvis du ikke har snøring på statistikk, er det lett å tolke tall feil.

Universitetet i Bergen

Med hjelp av mikrobobler kan pasienter med uhelbredelig kreft i bukspyttkjertelen leve dobbelt så lenge.


UiT Norges arktiske universitet

Utbredelsen av havisen har variert helt i takt med raske klimaendringer gjennom de siste 90 000 årene.

Siste fra forskningsmiljøene

Universitetet i Stavanger
Under tellekanten:

Skolestart, matpakker og hverdag trenger ikke bety matstress og dårlig samvittighet for alt du har spist i ferien, ifølge forsker Elisabeth Lind Mellbye.

Norges Geotekniske Institutt

Lydbølger vi ikke hører, skaper også vibrasjoner i tak, vegger og vinduer.

Norges forskningsråd

Mange unge havner allerede tidlig i 20-årsalderen utenfor utdanning og arbeidsliv.

Trolig må du skylde på helt andre ting enn melkesyre når beina ikke vil løpe intervaller lenger. Melkesyre kan til og med beskytte beina mot å stivne tidligere.

Europas største stikkveps forsvant for 100 år siden. Nå vender den tilbake.