Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Universitetet i Bergen

Hvor fort fryser havet i Arktis?

Vi vet lite om hvor raskt åpninger i den arktiske havisen fryser igjen, og hva som skjer i havet mens det fryser. Dette prøver norske forskere å gjøre noe med.
7.10 2004 05:00

Om vinteren når havet fryser er det polarnatt, og mørkt, kaldt og vanskelig å jobbe i Arktis. I tillegg er det selvfølgelig vanskelig å komme seg ut i havisen uten en isbryter mens det fryser.

Norske forskere er i gang med å løse problemet ved å dra ut i isen så tidlig på våren at det forstatt er skikkelig kaldt. De bruker helikopter til fjordene på østsida av Svalbard, hvor de gjør målinger fra gummibåt.

Under en ekspedisjon i april 2004 ble det laget en film som viser hvordan de jobber ute på havisen. Se filmen “When the ice comes” her.

De første sørpemålingene

En stor åpning i havisen (større enn ti km²) kalles “Polynya” på russisk. Fordi det ikke fantes noen andre gode navn er dette ordet i bruk både på engelsk og norsk.

Når en polynya fryser igjen om vinteren, eller når havisen brer seg sørover om høsten, dannes et sørpelag i havflaten. Små iskrystaller som ligner på snø hvirvles rundt i vannet og gjør at det kan fryse mye is veldig raskt før den faste isen legger seg som et isolerende teppe over havet.


“Lars Henrik Smedsrud.”

- Det eksisterte faktisk bare noen få målinger av denne sørpa fra 1978, sier oseanograf Lars H. Smedsrud ved Bjerknessenteret i Bergen.

Han er i gang med å analysere målingene fra april 2004, og tror de kan forbedre datamodellenes evne til å beregne frysingen i Arktis.

Danner bunnvannet i Arktis

Når havet fryser og danner iskrystaller, passer ikke saltet inn i krystallstrukturen, og blir presset ut. Dette gjør at sjøen under blir saltere, og dermed tyngre. Det tunge vannet synker nedover mot havbunnen.

- Derfor er det viktig å studere områdene hvor det fryser mye havis, og Storfjorden er et slikt område, sier Ragnheid Skogseth fra Universitetssenteret på Svalbard i Longyearbyen.

Hun har skrevet doktorgrad om Storfjorden, og hvordan vannmassene der avkjøles og blir saltere.


“Ragnheid Skogseth.”

- Det er store variasjoner fra år til år, men nå har vi målt temperatur og saltinnhold om sommeren og høsten i fem-seks år, så vi begynner å få en ganske god oversikt. Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått den første måleserien fra polynyaen nå, fortsetter hun.

Når det er fralandsvind dannes polynyaer som i Storfjorden rundt hele Arktis, og saltet som tilsettes havet danner på denne måten nytt bunnvann i det arktiske bassenget.

Viktig for å forbedre modellene

I første omgang skal de to forskerne prøve å forbedre en ganske enkel analytisk modell for polynyaen. De tror det kan være viktig å ta med effekten av at tidevannet også flytter isen fram og tilbake.

Etter at dette er gjort, skal resultatene brukes til å forbedre datamodellen ROMS, over luft, is og hav i Barentsregionen.

Denne modellen skal beregne temperaturen i lufta og sjøen når fryseprosessen er igang. Å forbedre modellen en stor oppgave, og gjøres av andre forskere i prosjektet, som har fått navnet Polar Ocean Climate (ProClim).

Storfjorden blir på denne måten et slags laboratorium hvor det er mulig å undersøke mange av de viktige prosessene i Arktis.

- Vi håper at våre resultater til slutt kan bidra til å forbedre klimamodellene som skal beregne framtidas isdekke i Arktis, avslutter de to.

Lenker:

Prosjektet Polar Ocean Climate: ProClim
Bjerknessenteret: Bjerknes centre for climate research
Universitetssenteret på Svalbard: UNIS
Skogseth og Smedsrud: Rapport fra feltarbeidet
Regional Ocean Modeling System: ROMS
 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Annonse

Disse vesenene var blant de aller første dyreartene og dominerte  verdenshavene i sin storhetstid. 

Det tar lang tid å lære å lese. Når læreren kjenner den enkelte elevs ferdigheter og utvikling, får vi den beste leseopplæringen.

For tre år siden ble et bevaringsområde utenfor Tvedestrand stengt for hummerfiske. Nå er hummerbestanden mer enn dobbelt så stor som utenfor.

En britisk ekspedisjon har kartlagt deler av havisen på Sørpolen, hvor de fant tykkere is enn forventet.