Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Den aller kaldaste havstraumen

Under isbremmen i Antarktis har norske forskere funne det kaldaste sjøvatnet og den kaldaste havstraumen som nokon sinne er målt.
24.5 2010 05:00


Som eit isfjell der berre ti prosent av isen stikk opp av havet, kan kan isbremmen gå tusen meter ned i djupet. (Foto frå forskarteamet)

I februar var Svein Østerhus, klimaforskar ved Bjerknessenteret, på tokt til Antarktis saman med masterstudentane Kjersti Strand og Lisbeth Håvik.

Her gjorde dei målingar i verdens kaldaste sjøvatn. Under den tusen meter tjukke Ronne-isbremmen i Weddellhavet, har Østerhus målt 2,6 minusgrader som er det kaldaste sjøvatn som nokon gong er målt.

– Når sjøvatnet er så kaldt, legg det seg på botn. Vatnet dannar superkalde straumar som går langs havbotnen og kjem heilt opp til Irland, seier Østerhus.

Dei superkalde havstraumane blir rekna som ei viktig drivkraft i klimasystemet.

Forskningstoktet var ein del av (BIAC)-prosjektet, Bipolar Atlantic Thermohaline Circulation, eit prosjekt knytt til det internasjonale polaråret 2007-2008, der forskarane skal sjå nærare på prosessane bak djupvassdanninga ved polane.

Flytande isbrear

I Antarktis er store havområde dekka av flytande isbrear. Under isen, som held mellom 20 til 25 minusgrader, vert vatnet kjølt ned til ein temperatur som er lågare enn frysepunktet ved overflata.

Trykket gjer at vatnet er flytande sjølv med minusgrader. Når vatnet vert pressa ut over kontinentalsokkelen, renn det ned i havdjupet i stor fart.


Masterstudentane Lisbeth Håvik og Kjersti Strand tar mastergrad i oseanografi ved Geofysisk institutt ved UiB. (Foto frå forskarteamet)

Utanfor isbremmen i Weddellhavet henta forskarane opp og sette ut nye måleriggar med overvakingsinstrument. Måleinstrumenta som er ankra opp på havbotnen, samlar data som blant anna vert brukt til å studere korleis den superkalde havstraumen blandar seg med anna vatn når den renn ned i djuphavet som ei gigantisk elv.

På 500 meters djupne henta forskarane opp data frå den kaldaste havstraumen som nokon sinne er målt. Havstraumen målte 2,2 minusgrader.

Motkraft

Isbremmen er er den delen av den antarktiske iskappa som flyt på havet. Som eit isfjell der berre ti prosent av isen stikk opp av havet, kan kan isbremmen gå tusen meter ned i djupet.

Nede i djupet under den kalde isbremmen dannar det seg eit lag av superkaldt vatn.

– Isbremmen verker som ei motkraft for fastlandsisen i Antarktis, den held isen inne. Viss det blir endringar i forholdet mellom sjøvatnet, isen og isbremmen, kan det verte dramatisk for fastlandsisen.

– Men endringane handlar om hundreårsperspektiv. Derfor er det beroligande at det er så kaldt vatn på botn, seier Østerhus.


UiB har henta inn data frå isbremvatnet i fleire tiår. Det vil ta år å gå gjennom alt materialet frå årets tokt, trur klimaforskar Svein Østerhus. (Foto frå forskarteamet)

Lenke:

Bipolar Atlantic Thermohaline Circulation (BIAC)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

Høgskolen i Oslo og Akershus

En ny norsk studie viser nå det motsatte av det internasjonale retningslinjer har anbefalt, nemlig at personer med høyt blodtrykk kan trene med tyngre vekter. 

Vestlandsforsking

Stor auke i stisykling har skapt irritasjon hos hjortejegerar, grunneigarar og turgåarar på Vestlandet. Kan forskarane hjelpe dei å løyse konflikten?  

Universitetet i Oslo

På Öland i Sverige lever to arter av fluesnapper sammen på et forholdsvis lite område. Det resulterer i at svarthvit fluesnapper og halsbåndfluesnapper ofte parer seg på tvers av artsgrensene.

Siste fra forskningsmiljøene

Forsvarets forskningsinstitutt
Podcast:

Hvordan vi kan forstå moderne kriger og kanskje unngå dem i framtida? En av verdens mest kjente krigsantropologer David Kilcullen tar for seg dette i podkasten Ugradert.  

Universitetet i Oslo

Dagens praksis med innhenting av digitale bevis kan gripe inn i privatlivet ditt og være i strid med grunnloven.

Universitetet i Bergen

Pengane dine, din personlege informasjon og vårt sosiale liv er avhengige av at algoritmane og tryggleiken til firma og institusjonar virkar slik dei skal. Men kan vi stole på dei?

I de siste 20 åra har Erling Thom tatt seg betalt for å forske på alternative helseprodukter. Han finner nesten alltid ut at de hjelper. forskning.no har gått forskningen hans etter i sømmene.

Spør en forsker:

Noen påstår at de ikke får sove etter å ha drukket kaffe så tidlig som klokken tolv på formiddagen. Kan koffein virkelig virke så lenge i kroppen eller sitter det i hodet?

En undersjøisk hetebølge gjør massiv skade på verdens korallrev. Konsekvensene kan bli store for tusenvis av arter og millioner av mennesker som livnærer seg av revene.

Havforskningsinstituttet vil vite mer om nisas rolle i økosystemet og utlover en dusør på tusen kroner per eksemplar av småhvalarten.