Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Verdiestimatene er hentet fra analyser av Atlanterhavsryggen mellom Jan Mayen og Svalbard. (Foto: Skjermdump av geosimulator fra det aktuelle området)
På havbunnen innenfor norsk økonomisk sone finnes store forekomster av metalliske sulfider.
NTNU-forskere har det siste året jobbet med å anslå verdier for mineralforekomstene, og estimatene ligger på 430 milliarder kroner.
Oppsidepotensialet, altså potensielle verdier, kan ligge på hele 1000 milliarder kroner. Det tilsvarer et femtedels oljefond.
– Dette er oppsiktsvekkende og svært interessante resultater, sier dekan Ingvald Strømmen ved NTNU. Førsteamanuensis Steinar Ellefmo understreker at det er snakk om bruttoverdier før kostnader er beregnet inn.
Området forskerne har analysert, er den nordlige delen av den midtatlantiske ryggen. Dette er en undersjøisk fjellkjede i sonen mellom den amerikanske og den eurasiske kontinentalplaten. Langs denne ryggen foregår vulkansk aktivitet, noe som har dannet blant annet Jan Mayen og Island.
Rykende skorsteiner under vann
På havbunnen antar den vulkanske aktiviteten en spesiell form: hydrotermal aktivitet.
Havvann siver inn gjennom sprekker i havbunnen og trenger flere kilometer nedover inn mot den flytende magmaen eller andre varmekilder. Vannet varmes opp til 400 grader og presses opp mot havbunnen igjen.
På veien opp trekker det kokende vannet ut mineraler og metaller fra grunnen. Når dette sprutes ut på havbunnen og kommer i kontakt med det kalde vannet, utfelles gull og sølv, kobber og kobolt, sink og bly rundt åpningen.
Her bygges det opp særegne formasjoner som har fått navnet black smokers. Navnet stammer fra den svarte røyken som strømmer ut av disse undersjøiske pipene.
Den nye oljen?
Langs de undersjøiske ryggene hvor kontinentalplatene møtes, dannes black smokers. (Foto: Oceanic and Atmospheric Administration)
Selv om black smokers har vært gjenstand for stor interesse og mye forskning siden fenomenet ble oppdaget i 1979 ved Galápagosøyene, har mineral- og sulfidforekomstene på havbunnen foreløpig vært en hittil uutnyttet ressurs.
Flere land har vist interesse for å forsøke å utvinne disse undersjøiske malmene, og Canada står på terskelen til et prøveprosjekt ved Papua Ny-Guinea.
I tillegg til rent tekniske utfordringer med store havdyp, står mange land overfor utfordringer med tanke på rettigheter i internasjonale havvann. Når det gjelder Norge og ressursene langs den midtatlantiske ryggen mellom Jan Mayen og Svalbard, ligger disse innenfor norsk økonomisk sone.
– Den betydelige størrelsen på estimatet gir grunnlag for videreføring av prosjektet for å styrke kunnskapen om Norges marine mineralressurser og om hvordan disse kan forvaltes på en bærekraftig måte, understreker Strømmen.
Analyserer havbunnen
Annonse
Estimatene som nå publiseres i en rapport, er resultat av et forprosjekt i regi av NTNU og Nordic Ocean Resources AS (NORA). Formålet er i første omgang å kartlegge status for marine mineralressurser i Norge og etablere prioriterte områder for ny forskning og utvikling.
Estimatene bygger på flere elementer: Metodikk som Oljedirektoratet bruker i sin kartlegging av potensielle olje- og gassressurser, bunntopografidata fra OD, funn gjort av Universitetet i Bergen samt metoder utviklet av russiske forskere.
– Vi har gjennomført analyser og tolkninger av undervannstopografi, strukturer og geologi for å avdekke områder hvor forholdene ligger til rette for dannelse av forekomster av metallsulfider. Vi gjennomfører også innledende oppredningsforsøk og prosessmineralogiske studier, sier Steinar Ellefmo.
Informasjonen er matet inn i en geosimulator og bearbeidet digitalt for å skape et undersjøisk terrengkart for kartlegging av dybder, topografi og potensielt interessante områder med tanke på mineralressurser.
