Stormer det mer på havet i år enn i fjor? Er værfenomener tilfeldige eller uttrykk for en langsiktig utvikling? Hvordan påvirkes økosystemene i havet og tilstanden for enkeltbestander av fisk og sjødyr? Svarene kan finnes i systematiske målinger og prøver fra havet.

Slike data fra Europas havområder samles i dag inn regionalt og nasjonalt, av private og offentlige organisasjoner, men uten at den samlede informasjonen er tilgjengelig for alle som trenger den.

Det mangler et felles internasjonalt system for å ivareta dette.

– Havet er viktig for alt liv, og vi må få opp øynene for at vi ikke lenger kan ta havressursene for gitt. Vi må ta vare på havet, og bruke det på en fornuftig og bærekraftig måte, sier avdelingsdirektør Lars Horn i Forskningsrådet. 

Horn er også leder av Marine Board, en avdeling av European Science Foundation (ESF) og sentral i det partnerskapet av marine og maritime organsisasjoner som er etablert i Europa i forbindelse med EU-kommisjonens arbeid med en felles europeisk marinpolitikk.

Grunnlag for nye produkter

- Betydningen av måling og prøvetaking på havet og behovet for å spre resultatene så bredt og forståelig som mulig, kan ikke overvurderes, sier Horn.

– Marine data inneholder informasjon som gjør at vi kan følge utviklingen i havet over lang tid og store områder. Det er helt grunnleggende for forvaltning og politiske beslutninger, og informasjonen kan - og bør - også utnyttes til å utvikle nye tjenester og produkter for næringsliv og for folk flest.

Det kan for eksempel være systemer for klimaovervåking og værvarsling, utstyr for å bedre sikkerhet på sjøen og langs kysten, for fiskeri, havbruk og offshoreaktivitet, og for forvaltning av havet, forklarer Horn.

Utfordringer knyttet til innsamling og håndtering av marine data var tema da Marine Board nylig samlet ledende eksperter på dette feltet fra hele Europa til konferanse.

Samlende initiativ

Hensikten med konferansen var å gi representanter for de største europeiske marine organisasjoner og prosjekter anledning til å møte EU-kommisjonen og diskutere behovet for et felles system for å hente inn, organisere og behandle data og observasjoner fra marine områder.

Behovet for å etablere et europeisk marint observasjons- og datanettverk (EMODNET; European Marine Observation and Data Network) og dets rolle i forhold til andre initiativer på området diskuteres nå i ulike fora i hele Europa.

EU-kommisjonen vil i løpet av 2008 kartlegge status på området og i 2009 legge fram en handlingsplan.

– Initiativet til EMODNET ble fremmet som et innspill til EUs maritime policy fra EurOcean-konferansen i Aberdeen i fjor. Vi er vedlig fornøyd med at EU-kommisjonen har tatt tak i saken, sier Lars Horn.

– Stemningen og innleggende ved konferansen i Oostende tyder på at de enkelte organisasjonene som håndterer marine data, ønsker å delta i arbeidet med å realisere EMODNET.

– Det vil ha stor betydning for å kunne realisere nettverket at både nasjonale og internasjonale organisasjoner slutter opp om initiativet, påpeker han.

Så langt kan det se ut som EU-kommisjonen har forstått betydningen av og strukturen i et felles datanettverk bedre enn institusjoner i de enkelte landene.

For å komme videre er det er avgjørende at også landene, som finansierer de fleste databasene, organiserer seg med tanke på EMODNET.

Lappeteppe

Ansvaret for å samle inn data fra Europas havområder er i dag som et lappeteppe der regioner og nasjoner, offentlige og private organisasjoner holder på med sitt.

– Dataene finnes i dag i ulike større og mindre offentlige databaser og helt ned til enkeltpersoners private arkiver, påpeker Horn.

Å samle disse dataene i en felles logisk og oversiktlig struktur på felles format er et første og grunnleggende skritt for å kunne overvåke økosystemets helsetilstand og planlegge ny økonomisk aktivitet på havet.

– Informasjonens tilgjengelighet må ikke være avhengig av hvordan, hvorfor eller av hvem dataene er samlet inn, eller hvor og hvordan de blir lagret. Med EMODNET vil hele Europa kunne få adgang til dataene, sier Lars Horn.

– Konferansen i Oostende var et første, viktig skritt for å komme i gang med dette arbeidet.