Kon-Tikis kjølvann er rent

Mannskapet på kjempeflåten Tangaroa tok vannprøver på sin Stillehavsekspedisjon. De isolerte delene av Stillehavet som de reiste igjennom er fremdeles rene.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I 1947 gjennomførte Thor Heyerdahl en av forrige århundres mest eventyrlige ekspedisjoner - kryssingen av Stillehavet på en førhistorisk flåte bygd av balsa.

59 år senere, 28. april i fjor, dro barnebarnet Olav Heyerdahl med mannskap ut på samme reise med en ny flåte som var større og hadde bedre styreegenskaper. Mange fulgte dem via tv-ruten. Det gjorde også professor Anders Goksøyr, som ventet spent på prøveresultater fra ekspedisjonen.

Unik mulighet

Formålet med eksedisjonen var blant annet å dokumentere endringer i miljøet de siste 60 år, og gi økt kunnskap og fokus på global spredning av menneskeskapt forurensing. Dette var en sjanse forskerne ikke kunne la gå fra seg. Under hele den 84 døgn lange ferden til Tahiti, samlet mannskapet inn vannprøver for å registrere ulike miljøfremmede stoffer

- Tangaroa-ekspedisjonen ga oss en unik mulighet til å samle inn vannprøver fra en farkost som ikke selv påvirket det miljøet den skulle ta prøver av, sier Anders Goksøyr som har koordinert analysearbeidet.

Prosjektet var utfordrende på mange vis. Prøvetakingen måtte gjennomføres uten mulighet for å fryse eller kjøle ned prøvene, og man måtte derfor finne andre måter å konservere og oppbevare dem på. Analysemetodene måtte også i noen tilfeller spesialtilpasses de lave konsentrasjonene.

Lave nivåer

"Under hele ferden til Tahiti samlet mannskapet inn vannprøver for å registrere ulike miljøfremmede stoffer"

Ekspedisjonen samarbeidet med et nettverk av analyselaboratorier som representerer teknologifronten innen analytiske metoder. Disse har nå analysert prøvene for viktige miljøgifter, både de klassiske stoffene som polyaromatiske
hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB) og klororganiske sprøytemidler som DDT, men også “nye miljøgifter” som bromerte flammehemmere, hormonhermende stoffer og perfluorforbindelser.

Resultatene ble klare forkant av Verdens Miljøverndag. De viser at denne isolerte delen av Stillehavet fortsatt er rent.

- Selv om noen av stoffene kunne spores i konsentrasjoner over deteksjonsgrensen, er nivåene svært lave, sier prosjektets koordinator, professor Anders Goksøyr.

Søppelbelte langs kysten

Thor Heyerdahl oppdaget oljeklumper i havet, og med moderne metoder kan vi også påvise oljeforbindelser i overflatevannet. Disse stoffene forekommer imidlertid i svært lave konsentrasjoner i forhold til det som er påvist i kystnære farvann fra mer industrialiserte områder.

De andre stoffene er sporbare, men ikke i alarmerende konsentrasjoner. Goksøyr presiserer imidlertid at selv om dette er en gladmelding, kan man ikke generalisere funnene.

- På dette åpne havstykket var det rent og pent, men vi vet at situasjonen kan være ganske annerledes nærmere kysten, sier han.

Mannskapet forteller for eksempel at de seilte gjennom et kilometer bredt søppelbelte utenfor kysten av Peru.

På skoleturné

- På en flåte forstår man at Stillehavet er like vakkert som det er digert, og det er en gladmelding at de skumle stoffene ikke har forvillet seg med havstrømmen til den isolerte ruta som vi valgte, sier ekspedisjonsleder, Torgeir S. Higraff i en pressemelding.

Til høsten skal han på skoleturné og fortelle norske barn om opplevelsene fra flåten. Ekspedisjonen samarbeider med blant andre WWF-Norge og miljødetektiven Blekkulf, og seilte under flagget til FNs miljøprogram, UNEP.

Miljøovervåkingsprosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og en egeninnsats fra de ulike deltagende institusjoner.

Powered by Labrador CMS