Kan studere krillen uforstyrret

Fartøyet G.O.Sars fra Havforskningsinstituttet er på tokt i Sørishavet. Kjartan Mæstad rapporterer fra toktet og forteller her om metodene forskerne bruker for å studere krillens oppførsel.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Atle Totland (forgrunnen) og Terje Torkelsen i sving med å montere utstyr på den store plattformen. (Foto: Kjartan Mæstad)."

Vanligvis gjøres akustiske undersøkelser av fisk og krill ved å bruke ekkolodd på båten mens den går.

Men ved å sette ut plattformer med påmontert ekkolodd i sjøen som får stå i ro et døgn eller to, får man et helt annet bilde av adferden til fisk og dyr i området ekkoloddet dekker.

Slik prøver havforskerne på “G.O. Sars”, som er på tokt i Sørishavet, å lære mer om krillens oppførsel.

Studier fra plattform

Selv på stillegående fartøy kan lyden av maskinen forstyrre de levende vesenene man ønsker å undersøke.

Det at båten forflytter seg, gjøre det enda mer utfordrende å få en god forståelse for hva som skjer nedover i vannmassene. Da får man bare øyeblikksbilder av hvert sted. Til gjengjeld kan man dekke store områder.

Men det er også ønskelig å studere aktiviteten på et sted over lengre tid uten forstyrrelse. Da kan man få et bedre inntrykk av hvordan de ulike organismenes naturlige oppførsel er. Fisk og krill endrer oppførsel i løpet av døgnet. Slikt er også vanskelig å studere fra et skip i fart.

Til dette formålet har Havforskningsinstituttet utviklet plattformer med påmonterte ekkolodd som kan senkes ned i sjøen og stå der i ro og fred og studere livet i havet.

Den ene er laget for å stå på havbunnen og se oppover i vannmassene. Den andre er laget for å henge høyt oppe i vannmassene og se nedover.

Samler data i dagesvis

På toktet i Sørishavet med G.O. Sars brukes disse blant annet til å studere krillens oppførsel.

"Den store plattformen heises opp av sjøen og inn i hangaren. (Foto: Kjartan Mæstad)."

- Plattformen som står nede i vannmassene og ser oppover, kan studere krill helt opp til overflaten. Dette er områder man ikke kan se med et båtmontert ekkolodd.

- Båten stikker 10 meter ned i vannet. I tillegg trenger ekkoloddene minst fem meter før de klarer å lese ekkoene som kommer tilbake, sier Terje Torkelsen og Atle Totland.

De to teknikerne brukte første delen av toktet til å skru sammen en av disse plattformene som ble levert på kaien i Montevideo i deler. Det var så vidt de rakk å bli ferdig til kalibreringen av utstyret startet.

Nå har plattformene stått i havet og samlet data i flere dager på forskjellige steder. Når det er tid for å flytte på dem, sender teknikerne et lydsignal som åpner en akustisk lås. Så flyter plattformen til overflaten, heises inn i hangaren og transporteres til neste sted. I mellomtiden lastes innsamlede data ned.

Svake ekko registreres

- Fra disse plattformene kan målingene gjøres uten noe ytre påvirkning, uten støy. Og siden det ikke er noen ytre påviskninger som forstyrrer, kan ekkoloddet oppfatte svake ekko. Dette er gjerne en fordel når krillen skal studeres, for den avgir ikke alltid et kraftig ekko, påpeker Terje og Atle.

Denne typen plattform ble også brukt under kartleggingen av Den midtatlantiske rygg for noen år siden (MAR-ECO-prosjektet).

Nå har Atle og Terje standardisert plattformtypene og laget til et modulbasert system som inkluderer oppdrift, batterier, elektronikk og datalagring.

Den minste plattformen kan ta med seg utstyr på opp til 50 kilo, den store 100 kilo. Valg av størrelse som brukes er blant annet avhenging av hvor mye utstyr man ønsker å benytte.

"Ekkogram av en krillstim i overflaten. Det røde nede på bildet er overflaten. Ekkoloddet står i dette tilfellet nede i vannmassene og ser oppover."

I tillegg til ulike typer ekkolodd, kan også strømmåler, hydrofoner, stereokamera og salt-, temperatur- og dybdemåler med mer monteres på plattformene.

"Den nesten sammenhengende streken i dette ekkogrammet er en fisk som ekkoloddet fulgte i to timer."


Powered by Labrador CMS