To kongekrabbeforskere fra Tromsø kommer til Forskningstorget på Universitetsplassen i Oslo den 20. og 21. september - sammen med to kongekrabber. Forskerne har lovet å passe godt på de svære dyrene. Det er derfor trygt for hele familien å hilse på monsterkrabbene!
Norgesforskningsråd
TorMidtbøjobbet tidligere som informasjonsrådgiver i Norges forskningsråd
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er Norges forskningsråd som har invitert den omdiskuterte krabba til sin bod “Et hav av muligheter” på Forskningstorget i Oslo. Kongekrabba kommer opprinnelig fra det nordlige Stillehavet og Beringhavet. På 1960-tallet satte russiske forskere den ut i Barentshavet. Målet var å skape en ny og verdifull fiskeressurs.
"Den røde kongekrabba er ingen smågutt: Den kan bli opptil 12 kilo og ha en lengde på 1,5 meter når beina strekkes ut! (Foto: Fiskeriforskning)"
Nå har kongekrabba innvandret til våre havområder. Den første ble observert i 1979. Det blir stadig flere av dem, og de bosetter seg stadig lenger sør. Forskerne tror det er nærmere en halv million kongekrabber i våre havområder.
Helt konge - eller bare trøbbel?
Kongekrabba ødelegger både fangst og redskap for fiskerne langs kysten og mange vil helst bli kvitt den. Men kongekrabba betyr ikke bare trøbbel, men også nye muligheter for Norge: Forskerne sier den kan bli en svært verdifull ressurs, hvis vi forvalter den riktig.
Kongekrabba er et av de best betalte sjømatproduktene fra Norge - særlig er japanerne ville etter denne delikatessen. 70 prosent av den norske fangsten sendes til Japan. Forskningsrådet tror kongekrabbe er kommet for å bli, og at man må forsøke å finne ut hvordan man best kan forvalte denne nye ressursen.
Kongekrabbeforskingen
Flere forskere jobber med å finne ut hvordan kongekrabba kan bli et nytt “husdyr”. Forsøk som Fiskeriforskning i Tromsø har gjort, viser at krabba kan bli en del av det voksende havbrukseventyret i Norge. Forskerne har blant annet utviklet et spesielt fôr som kongekrabba liker, slik at den kan fôres opp til å bli akkurat slik de kresne japanske kjøperne gjerne vil ha den.
Kongekrabba kan bli verdifull for Norge, men den skaper også problemer: Er den enorme kongekrabba en uovervinnelig trussel for andre arter? Det vil forskerne på Norges fiskerihøgskole og Fiskeriforskning finne ut av. De ser derfor på hvordan kongekrabba påvirker samfunnene på havbunnen når den vandrer vestover langs Finnmarkskysten. Den sterkeste arten vil vinne i konkurransen om matfatet, tror forskerne.
Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet. Forskningsrådet er også med på å finansiere prosjekter som skal finne ut hvordan fiskerne kan hindre krabba i å ødelegge garn og teiner.
