Europeere i kø for norske kamskjell

Det er stor etterspørsel etter kamskjell i Europa, men mulighetene for dyrking er på langt nær utnyttet. Et problem i næringen er at for mange av skjellene dør før de når ut til kjøperen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Et viktig mål er derfor å øke overlevelsen i dyrkings- og transportfasen. Dette skal igjen føre til en fordobling av kamskjellproduksjonen og den økonomiske inntjeningen. Dette søker prosjektet SCALQUAL (SCALlop QUALity) å gjøre noe med.

At det er et markedsbehov for kamskjell, er det liten tvil om. EU importerte i 1997 mer enn 20.000 tonn kamskjell (kjøttvekt) og tallet vokser for hvert år. Mesteparten av kamskjellene fanges med bunnskrape eller av dykkere, men andelen fra havbruk øker.

Må tenke nytt

-Nedgangen i fiskeriene tvinger oss til å tenke nytt. Vi trenger en strategi for hele utbredelsesområdet for stort kamskjell, og vi har behov for høyere biologisk og teknologisk ekspertise, sier koordinator Thorolf Magnesen i Scalpro AS. Med seg på laget fra Norge har selskapet Tarovekst AS, som har bred kompetanse innenfor havbruk.

-Målet vårt er å øke produksjonen i akvakultur, noe som krever utvikling av kunnskap. Det betyr at vi må ta i bruk forskning. - Vi så på EUs CRAFT-ordning for små og mellomstore bedrifter som en interessant mulighet, mener Magnesen.

Internasjonalt nettverk

Fra før var Scalpro med i et internasjonalt nettverk for kamskjelldyrkere. Disse kontaktene ble verdifulle for å finne de riktige partnerne til prosjektet. - Gjennom nettverket hadde vi god oversikt over hva de forskjellige deltakerne drev med, og på den måten fant vi fram til et konsortium med kompetanse for å dekke hele produksjonskjeden, sier Magnesen.

Ved siden av de to norske bedriftene deltar to spanske og en irsk SMB. På forskningssiden deltar Universitetet i Bergen og et spansk institutt.

Powered by Labrador CMS