Fôrproblematikk, fiskehelse og fiskevelferd er blant satsingsområdene i HAVBRUK - en næring i vekst.

- Kunnskapsbehovet er fortsatt stort, sier programstyreleder Liv Holmefjord.

Hun minner om at forskning var en av forutsetningene for at norsk havbruk i løpet av omtrent 30 år har utviklet seg fra null til å bli verdens ledende eksportør av atlantisk laks.

Dagens satsing på prioriterte forskningsutfordringer viderefører innsatsen i tidligere havbruksprogrammer.

- Som et av Forskningsrådets store programmer har vi bedre mulighet til å organisere forskningen strategisk. Dermed kan vi bygge opp kunnskap som trengs for anvendt problemløsning på lengre sikt, sier Holmefjord.

- Vi vet at det snart vil bli mangel på marint fett, og det er derfor satt i gang mye forskning for å finne nye fôrressurser.

Vegetabilske oljer er ett alternativ som allerede er tatt i bruk. Det finnes også uutnyttede ressurser i havet som ikke er egnet som menneskemat. Disse kan kanskje høstes og brukes til fôr, mener Holmefjord.

Alternative marine fôrråvarer

I 2006 etablerte programstyret såkalte kunnskapsplattformer for å koordinere og styrke forskningsinnsatsen på temaer som krever bred, tverrfaglig tilnærming. En av de første plattformene ble viet alternative marine fôrråvarer.

- Siden krepsdyr som krill og annet plankton allerede er mat for fisk, er det naturlig at de egner seg godt som fiskefôr, sier seniorforsker Rolf Erik Olsen ved Havforskningsinstituttet, leder av kunnskapsplattformen New marine feed resources.

- Ved å høste på lavere nivåer i næringskjeden kan vi få mer ut av ressursene. Disse råvarene inneholder mindre miljøgifter enn høyerestående arter, og hvis vi høster fornuftig, vil vi sannsynligvis verken påvirke mengden krepsdyr i havet eller konkurrere med vill fisk om maten, påpeker Olsen.

En del av prosjektet har som mål å skaffe oversikt over aktuelle krepsdyr, hvilke områder de befinner seg i, og hvordan innhold av fettstoffer, proteiner, mineraler, vitaminer og miljøgifter varierer med årstid og område for ulike arter.

Fordøyelse og prosessering

Et annet hovedtema er å finne ut hvordan arter som krill og rauåte fungerer som fôrkilder for fisk.

Blant annet skal forskerne studere mekanismene for fiskens fordøyelse i ulike livsstadier, når den blir i stand til å omdanne fett i krepsdyr til lange, sunne marine fettsyrer, hvilke mekanismer som trer i kraft, og hvordan fisken endrer fordøyelsessystemet for å kompensere for dårligere utnyttelse.

Slike spørsmål må avklares for å kunne komponere et fôr med krill eller rauåte som gjør at fisken trives og vokser som den skal.

Dessuten må det utvikles metoder og teknologi for å prosessere krepsdyrfangsten til fôr om bord på fartøyene.

- Med så mange og sammensatte problemstillinger trenger vi flere hoder og ulik kompetanse for å finne løsninger. Derfor er det fint med en kunnskapsplattform og en kostnadsramme som gir rom for å trekke inn flere forskere fra ulike miljøer, sier Olsen.

Han er fornøyd med at også Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond bidrar med midler til kunnskapsplattformen.

I tillegg til Havforskningsinstituttet deltar Universitetet i Bergen, NIFES, NTNU/SINTEF, Fiskeriforskning og Universitetet i Tromsø.

Til sammen er 10-12 forskere engasjert i arbeidet, deriblant en post.doc.-stipendiat og to doktorgradsstipendiater som er i gang med sine delprosjekter. Internasjonalt samarbeides det med forskere i Canada og Skottland.

Frisk fisk for god mat

Riktig ernæringsmessig sammensetning av fôret er viktig for at oppdrettsfisken skal trives, vokse og utvikle seg slik at den tilfredsstiller markedets krav.

Misdannelser og skjelettdeformiteter er tydelige uttrykk for at noe har vært galt, og aksepteres ikke i et marked som krever fiskevelferd og etisk forsvarlig oppdrett.

Dette alvorlige problemkomplekset er tema for den andre kunnskapsplattformen HAVBRUK har etablert så langt.

- Med en kunnskapsplattform har vi fått anledning til å ta opp tråden fra tidligere anvendte forsøk og kan gå i dybden for å finne de bakenforliggende årsakene.

Det vil kunne gi oss mulighet til å forebygge problemer og unngå å gjøre feil i stor skala, forteller seniorforsker Grete Bæverfjord ved Akvaforsk Sunndalsøra, som leder kunnskapsplattformen «Skeletal malformations in farmed salmon and cod».

- Vi tar mål av oss til å bli et referansesenter når det gjelder skjelettdeformasjon, som er et område hvor vi er langt framme i Norge, sier Bæverfjord.

- Nå har vi samlet de viktigste forskergruppene i et stort felles prosjekt slik at vi lettere kan dele kunnskap og se sammenhenger på tvers enn om vi jobbet hver for oss.

Til sammen er omtrent 20 forskere fra Akvaforsk, Matforsk, Havforskningsinstituttet, NIFES og Universitetet i Bergen engasjert i kunnskapsplattformen. Det er også etablert samarbeid med næringen, først og fremst Marin Harvest.

Kunnskap om normalutvikling

I tillegg samarbeides det med miljøer i Sverige, Nederland, Belgia, Canada og Portugal. Dette er forskere som er kjent med de norske miljøene gjennom tidligere samarbeid.

- Det er mindre oppmerksomhet om skjelettmisdannelser i utlandet, men disse forskerne har andre innfallsvinkler som det er viktig å kunne trekke inn i vurderingene, påpeker Grete Bæverfjord.

- En av gruppene er for eksempel gode på endokrinologi og hvilken betydning hormoner har for utvikling av bein hos fisk, mens en annen er langt framme på metoder for å studere normalutvikling av celler og vev i fiskebein.

For å kunne være et referansesenter for deformiteter må vi vite så mye som mulig om hva som er normal utvikling, forklarer hun.

Temaene i prosjektet spenner fra studier av mekanismer for utvikling av bindevev (et felt hvor fiskeforskerne bygger videre på kunnskap som er utviklet for produksjon av kjøtt), via effekt av betennelsesreaksjoner, genetiske studier og påvisning av genmarkører, til undersøkelse av hvilken effekt mineralinnholdet i fôr har på beinutvikling hos fisken.

Kunnskapsproduksjon

To post.doc.-stipendiater og tre doktorgradsstipendiater er engasjert i prosjektet. - Alle stipendiatene er godt i gang, og vi begynner å få resultater som er generert inn i prosjektet.

Vi bygger selvsagt videre på arbeid som pågikk i de ulike miljøene, og derfor har vi allerede sendt inn seks vitenskapelige artikler som vil inngå i kunnskapsproduksjonen fra dette prosjektet, forteller Bæverfjord.

- Programstyret har prioritert å satse på strategisk grunnforskning. Vi må ha et solid kunnskapsgrunnlag for å utvikle fremtidsrettede løsninger, og vi er veldig fornøyd med å ha etablert disse to kunnskapsplattformene, sier programstyreleder Liv Holmefjord.

- I 2008 håper vi å kunne opprette to nye: en med tema miljøteknologi for å hindre rømming, og en for vaksineutvikling.

- Dette er også temaer med stor strategisk betydning for å kunne videreutvikle norsk havbruksnæring og sikre bærekraftig og markedsrettet produksjon av sjømat som etterspørres både i det norske og det internasjonale markedet, sier Holmefjord.

- Om vi kommer i mål, avhenger av budsjett og at vi har gode nok søknader.