Viste frem to båter i Cape Town

Med to av Havforskningsinstituttets båter sentralt plassert i havnen i Cape Town, ble sørafrikanske forskere og byråkrater invitert om bord.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"G.O. Sars (til høyre) og Dr. Fridtjof Nansen (til venstre) i Cape Town."


 

Flere likte både forskningen og utstyret på “G.O. Sars” og “Dr. Fridtjof Nansen”.

- Alt har vært interessant. Jeg er imponert over allsidigheten og muligheten til å drive mye forskjellige undersøkelser, sa Kevern Cochrane, sjef for FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) sin avdeling for fiskeriforvaltning.

- Jeg kjenner “Nansen” og vet hva den er i stand til. “G.O. Sars” er veldig imponerende. Hangaren som gjør det mulig å sette ut forskjellig utstyr i røft vær både trykt og sikkert er imponerende, sa Johann Augustyn, direktør for forskning og antarktiske øyer i det sørafrikanske miljøverndepartementet.

Afrikakysten og Sørishavet

Torsdag ettermiddag var de to blant gjestene som først besøkte “Nansen” og deretter “G.O. Sars”.

Førstnevnte eies av Norad, drives av Havforskningsinstituttet og har Afrikakysten som permanent tilholdssted. Sistnevnte har nettopp avsluttet første runde av toktet i Sørishavet.

De to norske forskningsfartøyene ligger til kai side om side på Waterfront, Cape Towns svar på Aker Brygge.

"Atle Totland (til venstre) forteller besøkende hvordan den gule måleplattformen (til venstre) brukes til å samle inn data."


 

På “Nansen” fikk besøket en grundig innføring i den nyeste kunnskapen om lysingbestandene (hake) på østkysten av Afrika.

Dette er den viktigste fiskeressursen både for Sør-Afrika og Namibia. Forskerne på “Nansen” kunne fortelle at det er sammenheng mellom dypvannslysingen utenfor Sør-Afrika og den utenfor Namibia. Den gyter utenfor Sør-Afrika og så driver yngelen oppover til namibiakysten.

På “G.O. Sars” fikk de besøkende en gjennomgang av det som er gjort i løpet av første del av AKES-toktet, som startet i Montevideo i Uruguay 4. januar.

Her ble de vist ulike teknikker for å hente inn data, fra bruk av ekkolodd og sonar til fangstredskaper, samt en oversikt over det som er funnet av planteplankton, dyreplankton og fisk.

- Det er viktig for å få bekreftet hvor mye krill det er, slik at man kan forhindre overfiske og sikre at dyr og fisker som lever av krill har tilstrekkelig tilgang. Derfor er det viktig arbeid som gjøres her, sa Cochrane.

Sør-Afrika skal bygge et nytt isgående forskningsfartøy til rundt 700 - 800 millioner norske kroner. Johann Augustyn likte flere av de løsningene han så på “G.O. Sars”.

Han mente at selv om det er begrenset hvor mye forskning man får gjort på to toktrunder i Sørishavet, er det likevel viktig forskning.

- Dette er fortsatt et område som er lite utforsket. Tyskland har gjort en del. De har fått flotte resultater fra en dypvannsundersøkelse, og funnet mange nye arter.

- Men særlig i havområdet sør for Sør-Afrika er det gjort lite arbeid for å estimere biomassen. Derfor kan både arbeidet som er gjort for å finne målestyrken til krill og estimater av biomassen, vise seg å være nyttige, sa han.

"Rolf Korneliussen forklarer hvordan ekkolodd og sonarer brukes til å måle krillmengde."


 

Powered by Labrador CMS