Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Kysttorsk + skrei = ikke sant!

De kan dele samme fjord, men ikke samme "seng", konstaterer professor Svein Erik Fevolden ved Institutt for marin- og ferskvannsbiologi ved Universitetet i Tromsø. - Mekanismer av et eller annet slag forhindrer at de ulike bestandene gyter sammen. Ingen vet hvorfor det er slik, vi lurer på om de kommuniserer med lyd, om de har spesielle parringsleker - det er lansert mange teorier. Men et eller annet mystisk gjør at kysttorsken ikke blander seg med skreien.
9.8 2002 07:00

At all torsk ikke er i samme familie, har fiskerne alltid hevdet. Men forskerne har slitt med å kunne bevise det. På 1930-tallet fant en forsker ut at et ben i torskeøret var forskjellig hos skreien og kysttorsken, men det ble bortforklart med miljøfaktorer. Likeså da det på 1960-tallet ble vist at skreien og kysttorsken hadde til dels ulike blodtyper.

- Da man etter hvert intensiverte arbeidet med molekylærgenetiske markører, ble det igjen påvist forskjeller mellom skrei og kysttorsk. Men de forskjellene som ble funnet ble av enkelte fremdeles forklart med at det dreide seg om miljøpåvirkning, at det ikke var noe bevis for at kysttorsk og skrei tilhører to ulike genetiske bestander, forklarer Fevolden.

DNA-prøver

For ti år siden begynte han sammen med en amerikansk forsker å studere en spesiell DNA-markør, synaptofysin - eller pantofysin som den også kalles. Med den markøren måler man forskjeller direkte på DNA-molekylet.

- Overraskende nok fant vi veldig store forskjeller mellom kysttorsk og skrei. Forskjellene er så store at det ikke kan være snakk om den samme genetiske bestanden. Denne markøren synes å være helt uovertruffen til å skille kysttorsk fra “ekte” skrei, sier Fevolden.

Fiskere frykter konsekvenser

Forskernes funn har ikke gått upåaktet hen blant fiskerne, ei heller blant andre forskere. De kritiske røstene har vært mange. Fortsatt hevder noen at de påviste forskjellene kan skyldes miljøfaktorer, og en del fiskere frykter at den nye kunnskapen kan bety trangere kår i form av enda mer rigide kvotebestemmelser i fremtiden. Dersom kysttorsken kan skilles fra skreien, er det i teorien også mulig å fastsette kvoter for kysttorsk og for skrei på en annen og mer nøyaktig måte enn i dag.

- Det blir ingen enkel oppgave å skille de ulike bestandene fra hverandre under fisket, med mindre man har avansert analyseutstyr ombord. Inne i fjordene nordpå er det alltid dominans av kysttorsk, og ute i Barentshavet er det fullstendig dominans av skrei. I kystnære områder og i ytre deler av fjorder kan det imidlertid være betydelige innslag av begge bestander. Det ser ut til at skreien og kysttorsken, der de opptrer sammen, holder seg til sine egne på en måte som gjør at de ikke blander seg, sier Fevolden.

Forskjell fra fjord til fjord

Fevolden er nøye med å påpeke at han ikke bruker denne metoden til å skille mellom torskebestandene i ulike fjorder.

- Det kan absolutt ikke utelukkes at det er genetiske forskjeller også mellom torskebestandene i ulike fjorder, vi har data som tyder på det. For å bekrefte dette bruker vi imidlertid andre og mer høyoppløselige DNA-metoder. Når det gjelder å skille skrei fra kysttorsk, derimot, er synaptofysin-markøren uovertruffen - og det synes det nå å være enighet om i de viktigste fiskeriforskningsmiljøene, sier Fevolden.

I prosjektet som nylig er avsluttet, har forskerne med støtte fra Norges forskningsråd analysert prøver fra 10 000 torsk fanget ved og utenfor kysten av Nord-Norge og i Barentshavet. Funnene representerer en solid bekreftelse på en ekstrem genetisk forskjell mellom kysttorsk og skrei.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse