I dagligvarebutikker får du kjøpt en rekke ulike fiskekaker og andre blandingsprodukter av fisk. Viktigste ingrediens i de fleste av disse produktene er vassilda som en gruppe forskere i Stavanger oppdaget mulighetene med i 1974.

Denne fisken spiser du mye av uten å vite det

Har du hørt om vassild? Antakelig ikke, selv om du har spist den ofte nok.

2.1 2017 04:00

Forskningshistorien om den mye brukte matfisken du trolig aldri har hørt om, begynner i Stavanger i 1974. På Hermetikkindustriens Laboratorium.

Vassild finnes det en god del av langs norskekysten og i fjordene våre.


De store øynene avslører at vassilda er en dyphavsfisk. Om noen en sjelden gang får den inntil halvmeter lange fisken på kroken, så spiser de den neppe. (Illustrasjon fra Wikimedia Commons)

Tar du en kikk på lista over ingredienser i en fiskekake, fiskebolle eller fiskeburger du kjøper i butikken, så står denne fisken mest sannsynlig aller først på lista.

Den står først fordi det er mest av den i maten, slik regelverket krever. Det står bare ikke vassild.

I stedet står det hvitlaks, kvitlaks, hvitfisk eller kvitfisk.

På forsiden av pakningen står den ikke nevnt. Der står det kanskje torsk, hyse eller steinbitt.


Kikker du på ingredienslista bakpå fiskekakene du finner i frysedisken på butikken din, finner du at den viktigste ingrediensen ofte er hvitfisk/hvitlaks. Altså vassild. (Foto: Bård Amundsen)

Kan det lages mat av skitfisk?

Hermetikkindustriens Laboratorium i Stavanger ble opprettet av Stortinget på 1920-tallet.

I 1974 fikk matforskerne i Stavanger midler fra den såkalte hermetikkavgifta til å undersøke om det var mulig å lage menneskemat av fiskeslag som lodde, kolmule, tobis, brugde, skjellbrosme, havmus, norske haier, blekksprut – og vassild.

«Mat av hittil uforedlede havressurser» ble navnet på forskningsprosjektet.

I havet utenfor Norge finnes det nemlig mye bra fisk som ikke spises av mennesker.

Vi begrenser oss til noen kjente fiskeslag som torsk, sild, sei og makrell. Annen fisk som fanges går gjerne under betegnelsen industrifisk og brukes kun til dyrefôr.

Eller den dumpes i havet som «skitfisk».

Lodde og kolmule

Morten Sivertsvik er i dag forskningssjef på Nofimas avdeling i Stavanger. Han forteller:

– Forskerne ved Hermetikkindustriens Laboratorium kikket nærmere på noe av det som ofte følger med som bifangst når det blir trålet etter reker. Fisk som ble med opp fra dypet og som ikke ble brukt til noe.

Størst forventninger var det kanskje til lodda. Flere nye produkter ble fremstilt av lodde, først og fremst med tanke på japanske kjøpere. Men japanerne var lite interessert.

Kolmule var det også store forventninger til, blant annet som fiskekaker og fiskepølse.

Produktene som ble lagd av kolmule hadde høy kvalitet. Problemet var at fiskerne håndterte denne fisken så dårlig at det var vanskelig å sikre kvaliteten.


I 1984 blir forsker Rolf Ragård intervjuet i denne utgaven av Fiskeridirektoratets eget magasin Fiskets Gang. Han fortalte da at forskningsprosjektet hadde forsøkt å framstille et bacalao-produkt av fisken skjellbrosme. Både smaken og konsistensen ble god. Men det lignet ikke på bacalao.

Nok et problem forskerne støtte på, var nedfrysingen av fisken ute på havet. Frysingen reduserte bindeevnen. Fiskeproduktene som ble lagd i laboratoriet hang ikke sammen.

Det store gjennombruddet

De første forsøkene med vassilda ble gjort allerede ganske tidlig i forskningsprosjektet.

I årsberetningen for 1974 fra Hermetikkindustriens Laboratorium heter det nøkternt at «vassilden har vist seg å være et interessant råstoff med meget god smak og fin kjøttfylde.»

I årsberetningen for 1976 er begeistringen blitt helt tydelig.

Da heter det at vassilda har «uvanlig gode egenskaper i forbindelse med farseproduksjon, og at fryselagring over lengre tid samt “brutal” maskinell behandling ikke nedsetter disse egenskapene vesentlig.»

I 1978 var forskningsgjennombruddet definitivt.

Da hadde vassilda vist seg som en nesten genial matfisk.

Fiskebollene som ble lagd i laboratoriet hadde flott konsistens og farge, også når råstoffet var frosset. I tillegg sto fiskere og fiskeforedlingsindustrien på Møre klare til å samarbeide om denne nyoppdagede ressursen i havet utenfor Norge.

Fiskekakene mest vellykket

– Vassilda kunne fryses og tines uten at det gikk ut over noen av de gode egenskapene den har. Plutselig hadde man et helt nytt råstoff til bruk i norske fiskeforedlingsindustri, forteller Morten Sivertsvik.

Spesielt vellykkede ble fiskekakene som Stavanger-forskerne lagde av vassilda. Ekstra gode ble de med innblanding av litt torsk og hyse.

– Lager du fiskekaker hjemme, så oppdager du raskt hvor vanskelig det kan være å få dem til å henge sammen. Fiskekaker som blir lagd med vassild har utmerkede bindeegenskaper. 

Genial fisk med feil navn

Da forskerne i Stavanger sto der i 1978 med forskningsgjennombruddet sitt, forsto de at de også hadde et problem.

For første og eneste gang i historien har norske forskere sendt en søknad til myndighetene om å få endre navn på et dyr, for å få folk til å spise det.

Forslaget om å la vassilda endre navn til hvitlaks var godt begrunnet fra forskernes side.

Riktig nok ligner vassilda litt på en stor sølvglinsende sild. Men noen sild er den ikke. Vassilda hører tvert imot hjemme i laksefamilen.

Gjennom å kalle den hvit ville man fortelle at dette er en laks som er hvit og ikke rød i kjøttet.

I søknaden ble det også vist til at fisken heter «gullaks» i Sverige og «goldlachs» i Tyskland. Forskerne minnet dessuten om de uheldige forsøkene på å selge produktet transardiner som menneskemat på 1960-tallet.

– Men hos Fiskeridirektoratet i Oslo ville de ikke bytte navn. Forslaget ble ikke godkjent, forteller Morten Sivertsvik.

Kalles likevel hvitlaks

Likevel er det hvitlaks eller hvitfisk den gode matfisken kalles av produsentene i dag, uten at myndighetene griper inn. 

Noen andre steder enn med liten skrift i ingredienslista bakpå fiskekakene, er det likevel ikke den smakfulle vassilda forunt å komme.

Og da under et annet navn.

Den geniale fisken som forskerne i Stavanger fant fram til for førti år siden, må finne seg i å spille en svært så anonym tilværelse. For at vi i det hele tatt vil spise den.

Fortsatt mye ukjent mat i havet

I dag er oppgavene til Hermetikkindustriens Laboratorium i Stavanger overtatt av forskningssenteret Nofima, med hovedkvarter i Tromsø og forskningsvirksomhet både i Stavanger og flere andre steder i landet.

I begrunnelsen for å sette i gang forskningsprosjektet «Mat av hittil uforedlede havressurser», het det at «verdens matvarebehov vil øke og at havets protein har høy biologisk verdi som egner seg utmerket som menneskeføde.»

Med litt andre ord: Vi bør absolutt ta en nærmere kikk på mye av den maten som finnes i havet. Mat vi mennesker ikke spiser nå.

– Dette er minst like aktuelt i dag som det var den gangen, mener Morten Sivertsvik ved Nofima.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Vassild

 

Vassild (Argentina silus) er også kjent som hvitlaks, stavsild, stokksild og gullaks.

Fisken ligner på en sild, derav navnet. Men dette er i virkeligheten en laksefisk.

Vassilda vokser ekstremt sakte. Får du en halvmeter lang fisk på kroken, kan du regne med at den er 20 år gammel.

Vassilda lever på dypt vann langs hele norskekysten og inne i fjordene våre. Mange synes kjøttet smaker godt. Men vassild er ikke i vanlig salg verken fersk eller fryst. 

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Lærere og bibliotekarer må samarbeide om å skape leseglede, mener forskere.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Norsk forsker forklarer hvorfor Marine Le Pen har blitt så populær blant det franske folk.

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

– De trenger å vite at de fremdeles er elsket og regnet med, også slik de er nå, sier forsker.

Saker fra våre eiere

Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse

Etter overgangsalderen lever kvinner som skiller seg et sunnere liv enn de som blir i ekteskapet sitt.

Norges forskningsråd

Kinas økonomiske vekst har utelukkende vært til fordel for Norge, hevder flere eksperter på området. Nå viser en ny studie at lavt utdannede arbeidere taper på handel med Kina. 

NTNU

En nesten tusen år gammel lekebåt dukket opp i en brønn under en arkeologisk utgravning ved Trondheim i fjor. Bli med på en tidsreise tilbake til vikingtiden.

En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer, viser ny forskning

Forskeren forteller:

Det som lever inne i tarmen din kan påvirke alt fra fedme og irritabel tarmsyndrom til kronisk utmattelse.

Næringsrikt algebrød og algeøl er produkt som kan stå i butikkhyllene om nokre år.