Målinger og beregninger av størrelsen på fiskebestandene er et viktig grunnlag når myndighetene fastsetter hvor mye som kan fiskes av hver bestand. Men fordi beregningene er så vanskelige, er det høyst usikkert om de fastsatte kvotene er riktige. Derfor kan resultatet bli at det blir tatt mer fisk enn bestandene tåler - eller at det kunne vært fisket mer uten fare for overbeskatning av bestanden.

Forskere ved Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen forsøker i prosjektet “Absolutt mengdemåling av marine ressurser” å finne frem til betydelig bedre metoder for beregning av hvordan de viktigste fiskebestandene for Norge utvikler seg.

- Vi har som mål å utvikle en metodikk for fastsettelse av absolutt størrelse og sammensetning av fiskebestander basert på fiskeriuavhengige data, forklarer Egil Ona ved Havforskningsinstituttet, senter for marint miljø, seksjon fysisk oseanografi. Han leder forskningsprogrammet som løper frem til 2005. Da håper Ona å ha klar ny teknologi og modeller som kan sy sammen tilgjengelige data til et absolutt mengdemål for de mest aktuelle bestandene: Torsk, sild, lodde, kolmule og uer.

- Fisk er mobile organismer som lever i et variabelt miljø, og alle sammen er ikke alltid til stede akkurat der vi prøver å fange eller mengdemåle dem, forklarer Ona. - Den målemetoden som brukes i dag på for eksempel torsk, er basert på tetthetsmålinger i hele eller deler av vannsøylen på mange tilfeldig valgte posisjoner i Barentshavet. Prøvetakingen med ekkolodd og bunntrål foregår gjennom hele døgnet. Spørsmålet er da: Hvor presist går det an å måle tettheten i en lokalitet dersom en virkelig tar hensyn til døgnvariasjon og vertikalvandring? Eller: Hvor mange trålhal må en ha i et bestemt tetthetsfelt for at middelverdien skal kunne gis med en gitt presisjon?

Vi må finne sammenhengene mellom fiskens oppførsel og metodene vi bruker for å beregne størrelsen på bestandene. Derfor må vi blant annet se på hvordan lys og mørke, støy fra fartøyet og dypet påvirker målingene. Vi ønsker selvfølgelig å redusere usikkerheten i målingene mest mulig, forteller Ona.

Et eksempel på hvordan fiskens adferd kan påvirke målingene, er at støy fra fiskefartøyet kan skremme fisken nedover fra høyere vannlag. Dermed kan trålen, som bare får med seg fisk som står nær bunnen, få med seg mer enn den egentlig skulle basert på den mengden fisk som faktisk befinner seg i det aktuelle området.

I dag er den viktigste datakilden for vurdering av tilstanden i fiskebestandene, fangstene fra Havforskningsinstituttets egne forskningstokt. Dette er data basert på systematiske målinger av fiskemengder ved bruk av forskningsfartøy. Enhver forbedring av kvaliteten på disse målingene vil ha direkte positiv innvirkning på de råd som blir gitt for forvaltning av de kommersielle bestandene.

- Prosjektet har god framdrift og baseres på et tett samarbeid mellom statistisk ekspertise ved Havforskningsinstituttet og ved Universitetet i Bergen. Programmet leverer nå viktige internasjonale arbeider innenfor instrumentering, akustikk og på analyser av bunntrålmetodikk, konstaterer Ona