Kråkebolle, gjør deg feit

Først skal kråkebollene fanges. Så skal de feites opp før de slaktes. Slik håper oppdrettere og forskere at den norske kråkebollenæringa er først ute med lønnsomt oppdrett. Kresne japanere betaler godt.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Japanerne elsker den og bruker den i sin nasjonalrett. Den er sunn og helsefremmende, og i USA bruker damene den for å få bedre hud. Kråkebollen er er anvennelig. Men oppdrett har vært vanskelig, så på verdensbasis dreier det seg først og fremst om fangst.

- Jeg regner med oppdrett utgjør under en prosent av den totale omsetningen i verden, sier forsker Stein Siikavuopio ved Fiskeriforskning i Trømsø.

Tidligere mageplask

Til nå har man også i Norge fokusert først og fremst på fangst. Problemet har vært at kråkebollene langs norskekysten rett og slett er for slanke.

- På 80-tallet ble det gjort flere fiskeriforsøk som alle gikk på trynet. Årsaken var at kråkebollen hadde for lite rogn, forteller Jan Arve Gjøvik i Scan Aqua. Ca seks prosent rogn er typisk for en norsk kråkebolle, og dette er ikke nok. Prosessen med utvinning er meget ressurskrevende og kostbar, og godt rognutbytte en nøkkelfaktor.

"I en åpnet kråkebolle ligger gonaden i appelsinbåtfasong, og er nesten det eneste innholdet i sjødyret."

- Derfor startet man forskning på fôr til kråkebollene, forteller Gjøvik. Den nystarta bedriften hans skal satse minst 50 millioner kroner på oppdrett av kråkeboller, basert på den nye metoden utvikla av Fiskeriforskning i Tromsø. Kråkebollene skal spise så mye som mulig - og tredoble rogninnholdet. Gjøvik håper å komme i gang i løpet av høsten.

Fanges først

De taggete rundingene skal ikke vokse fra yngel til voksen kråkebolle i oppdrett, men fanges langs norskekysten og plasseres i oppdrettsanlegg i en periode på ca ti uker.

- Den grønne kråkebollen, eller Drøbak-kråkebollen, er særlig kommersielt interessant, fordi den ligner de japanske kråkebollene i størrelse, smak og konsistens. Japanerene er kresne på kråkebollene, forteller forsker Siikavuopio. Han har tro på at næringen har en framtid i Norge når kråkebollene inneholder mer rogn.

Gonade, takk

- Det heter ikke rogn, det heter gonade - kråkebollegonade, korrigerer pigghudforskeren, med eksklusive undertoner i stemmen. Han forteller at både hun- og han-kråkebollen produserer gonaden, som fungerer som både næringsceller og kjønnsceller for den taggete sjøballen.

- Vi sier at kråkebollen må være 20 prosent gonade før det skal lønne seg, forteller Siikavuopio. Derfor har de ved Fiskeriforskning utvikla fôr basert på taremel, som gjør at kråkebollen spiser seg god og feit, og i tillegg gir riktig smak og konsistens på gonaden.

"Kråkebollene skal plasseres i innhegning, i plastskuffer, og stables i opptil 20 etasjer, med 2-300 boller i hver etasje."

Overfiske i andre land

Chile, USA, Canada og Japan er hovedleverandørene av kråkebollerogn, men her er ressursen overfiska, i følge Gjøvik i Scan Aqua, og produksjonen har gått nedover de siste åra. Markedet har et forsyningsproblem, og prisene har gått opp. Men langs norskekysten ligger en stor uhøsta bestand av kråkeboller som skal la seg foredle gjennom oppforing.

- Man kan for eksempel fange kråkebollene i feller. De kan nemlig spasere hele 10 cm i minuttet, sier Gjøvik, og forteller om et forsøk på ressurskartlegging på 90-tallet hvor man anslo at det fantes 60.000 tonn kråkeboller i høstbar størrelse fra Nordmøre til russergrensa.

Verdens nest dyreste sjømat

Gjøvik mener kystflåten kan hente opp 10-15.000 tonn levende kråkeboller i året uten å skade bestanden. Og han håper at Scan Aqua skal produsere 350 tonn rogn i året, tilsvarende 4 prosent av verdensmarkedet. 500 kroner kiloet mener han at han skal få i Japan. Bare russisk kaviar er dyrere sjømat. Bedriften har allerede fått åtte konsesjoner til oppdrett, og har inne søknad på ytterlige 15. Anleggene skal ligge på ulike steder, som en del av en strategi for risikospredning. Vordende kråkebolleopdretter Gjøvik regner med at sykdom kan bli et problem.

- Med så mange dyr sperra inne tett i tett må mann regne med å finne opp noen kråkebollesykdommer også, sier han.

Alle foto: Fiskeriforskning, Frank Gregersen

Powered by Labrador CMS