Saken er produsert og finansiert av Norges Geotekniske Institutt - Les mer
Mer systematisk risikovurdering og bedre informasjonsflyt i bygg- og anleggsprosjekter kan hindre skader i mangemillionersklasser.

Kan spare hundretalls millioner i skadekostnader

Skader, tvister og rettssaker i forbindelse med bygg og anlegg koster samfunnet milliardbeløp hvert år. Aktørene i bransjen kan spare enorme summer hvis de følger rådene fra nylig avsluttet forskningsprosjekt.  

12.1 2016 04:00

– Det er ikke urimelig å anta at skadekostnadene i Norge omfatter milliardbeløp, og at innsparingspotensialet innen utførelse av grunn- og fundamenteringsarbeider er på hundretalls millioner kroner årlig, sier geotekniker Jenny Langford ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).

Hun har vært assisterende prosjektleder for forskningsprosjektet Begrensskade, som ble avsluttet før jul.

Erfaringene fra større byggeprosjekter tilsier at det er i forbindelse med grunnarbeidene at det er mest usikkerhet med hensyn til beregning av kostnader og tidsforbruk. Hovedformålet for forskerne var derfor færre og mindre skader, reduserte forsinkelser og færre tvistesaker i forbindelse med grunnarbeider og fundamentering. 

– Alle er interessert i å unngå skader og konflikter, men det er ingen selvfølge å få aktører med til dels ulike interesser til å samarbeide mot felles mål, kommenterer Arne Engen, prosjektleder i Begrensskade og geotekniker i Norconsult.


Forskerne benyttet et forsøksfelt til å teste ut ulike boremetoder og konkluderer med at boremetode i større grad enn før bør tilpasses de lokale grunnforholdene.

Hva er hovedårsaken til skader?

Hovedårsaken til deformasjoner og setninger i grunnen er at det lekker vann inn i byggegropen, det som på fagspråket kalles drenasje. Ofte er det små lekkasjer som man knapt legger merke til med det blotte øyet. Men selv små lekkasjer endrer trykket i leiren over tid, slik at det oppstår setninger.

Mange vil huske lekkasjene fra arbeidet med jernbanetunnelen Romeriksporten.

– I berg er det forholdsvis enkelt å måle vannlekkasje til en tunnel, forklarer Langford.

– Når man lager en byggegrop i leire, er det derimot vanskelig å måle innsig av vann. Derfor må man måle poretrykket og grunnvannstrykket utenfor selve byggegropen for å kunne følge med på om det skjer forandringer i omgivelsene. Dette har ikke vært gjort i tilstrekkelig omfang fram til nå.

– Generelt har ikke bransjen forstått hvor viktig det er å måle og registrere disse endringene.

Slike målinger, og tiltak for å opprettholde trykknivåer, utgjør en forutsetning for å redusere skadeomfanget.

Boring forstyrrer jorden

Det fremkommer videre av forskningsprosjektet at boring for stagforankringer og peler medfører risiko for skader. Boremetode bør derfor i større grad enn tidligere tilpasses de lokale grunnforholdene, konkluderer forskerne.

– Boring forstyrrer jorden. Man kan få en utspyling av materialer, og i tillegg åpnes det for drenasje, sier geotekniker Einar John Lande i NGI.

Alle disse faktorene kan bidra til setninger.

– Derfor anbefaler vi dels at man tilpasser boremetoden ut fra grunnforholdene og dels at man vurderer andre metoder enn boring. For eksempel rammede peler og innvendig avstiving av byggegropen i stedet for utvendige stag, sier Lande.

Risikovurdering har vært undervurdert

Geotekniker Torgeir Haugen i NCC Construction mener det svært viktig å gjennomføre en grundig risikovurdering av metoder og løsninger.

– Erfaringene viser at risikovurderingen ofte har vært mangelfull. Et av delprosjektene har derfor sett spesielt på konkrete verktøy for risikovurdering, både i tidlig planleggingsfase og i utførelsesfasen. Jeg mener at vi her har mye å hente, sier han.


Ofte lekker det vann inn i byggegropen. Selv små lekkasjer kan føre til deformasjoner og setninger over tid.

Bedre informasjonsflyt

Heller ikke informasjonsstrømmen er alltid god nok, spesielt i overgangsfasen fra prosjektering til bygging. Fagekspertenes vurderinger og anbefalinger går gjennom mange ledd før de ender som arbeidsinstrukser til den som skal gjøre jobben i byggegropen. 

Da kan det lett oppstå misforståelser og unøyaktigheter. Det samme gjelder informasjonsformidling den andre veien, fra byggeplass til spesialister og beslutningstakere.

Også kontraktsformer har vært gjenstand for en studie i forskningsprosjektet. Konklusjonen er at den beste samhandlingen og kommunikasjonen oppnås når alle aktørene har en god kontrakt med hensyn til økonomi. Det er bred enighet om at kvalifikasjoner og erfaringer må tillegges stor vekt ved valg av kontraktspartner.

Prosjektet har avdekket behov for bedre opplæring av mannskaper som utfører boring av stag og peler. Aktørene i bransjen diskuterer nå om man skal innføre en godkjennings- eller sertifiseringsordning for bore- og maskinoperatører.

Byggegropveiledning våren 2016

Et annet konkret resultat av forskningen er Byggegropveiledningen, som skal være klar våren 2016. Her samles alle regler og bestemmelser som gjelder byggeplasser og byggegroper, slik at det blir enklere for utbyggere, rådgivere og andre aktører å skaffe seg oversikt. 


For første gang kommer det i år en samlet oversikt over regler og bestemmelser som gjelder for byggeplasser og byggegroper.

Forskerne håper også å kunne bidra til å standardisere framgangsmåter og prosedyrer, og dermed oppnå større forutsigbarhet for alle involverte parter.

Torgeir Haugen mener de største innsparingsbidragene og viktigste resultatene vil komme som følge av bedre risikovurdering og mer samhandling og samarbeid på tvers av faggrenser i byggeprosjektene:

– At mennesker jobber godt sammen bidrar til redusert risiko, mindre skader og redusert konfliktnivå. Dette er en nøkkelfaktor og en kraftig utfordring til byggherrer og entreprenører, sier Haugen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om prosjektet

Begrensskade ble satt i gang i 2012, med 23 deltakende aktører i privat og offentlig sektor. Alt fra eiendoms- og forsikringsselskaper til entreprenører, byggherrer, rådgivere og forskningsinstitutter har deltatt. Deltakerne har sammen med Forskningsrådet stått for finansieringen.

Prosjektet har til formål å redusere skadeomfanget og antall tvistesaker i forbindelse med fundamentering og grunnarbeider. 

Dataunderlaget for Begrensskade består blant annet av erfaringsinnsamling fra til sammen 17 større norske byggeplasser, der byggegropene har vært nøye overvåket. Spesielt er det lagt vekt på utførelsesmetoder og påvirkning av omgivelser.

I tillegg er det gjort litteraturstudier, intervjuundersøkelser og utarbeidet en veiledning for risikovurdering.

Videre er det utført fullskala testing av boremetoder. Dette har skjedd på et prøvefelt i Østfold med leirholdig grunn, som er vanlig på norske byggeplasser.

I løpet av 2016 vil samarbeidspartnerne søke Forskningsrådet om støtte til et oppfølgingsprosjekt, Begrensskade 2.

Alle rapporter og resultater finnes på prosjektets hjemmeside.