Saken er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - Les mer
Forskerne Deta Gasser og Tor Grenne peker på grensen mellom det vulkanske og det sedimentære området i Trondheimsfeltet. Arbeidet handler om å få en bedre forståelse av geologien i malmrike områder i Trøndelag.

For 500 millioner år siden så Midt-Norge ut som Indonesia

Gamle havområder, med små øyer og store vulkaner, etterfulgt av en kraftig kollisjon mellom to kontinenter som skapte en fjellkjede på størrelse med dagens Himalaya. Kort fortalt: geologihistorien til Midt-Norge.  

28.10 2014 05:00

Det er altså her, i en langstrakt skål av fjell og berg, som strekker seg fra Nord-Gudbrandsdalen i sør til Snåsa i nord, at geologene nå leter og graver. 

Området omtales som Trondheimsfeltet, og er et nøkkelområde for å forstå geologien i den kaledonske fjellkjeden i Skandinavia.  

- Likevel er kunnskapen om området bare stedvis oppdatert med moderne geologiske undersøkelsesmetoder, forteller forsker Deta Gasser, ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Fra urtidshav til fjellkjede

For 490 til 440 millioner år siden kan Midt-Norge ifølge geologene ha sett ut som dagens Indonesia. De vulkanske og sedimentære bergartene som bygger opp Midt-Norge ble dannet i et komplekst havområde i kambrosilurisk tid, med små øyer, store vulkaner og dype såkalte sedimentbassenger. Dette er et begrenset område av jordskorpen hvor det har hopet seg opp tykke avleiringer.

Det gamle havområdet skilte de to store urtidskontinentene Laurentia og Baltika fra hverandre før kontinentene kolliderte for omkring 400 millioner år siden. Kollisjonen skapte kaledonidene, en enorm fjellkjede som var minst like stor som dagens Himalaya.

Vulkansk møter sedimentær

Under den kaledonske fjellkjededannelsen ble de vulkanske og sedimentære bergartene under det gamle havområdet skjøvet inn fra nordvest over den baltiske kontinentalranden og kraftig deformert. 

Geologene Deta Gasser og Tor Grenne tar seg til fots innover fjellet i Hessdalen. Målet er å finne kontakten mellom to viktige enheter innenfor Trondheimsfeltet: den vulkanske Fundsjøgruppen i øst og det hovedsakelig sedimentære Gulakomplekset i vest.

De finner kontaktpunktet, som bærer tydelig preg av kraftig deformasjon. 


Illustrasjonen viser hvordan kontinentene Laurentia og Baltika kolliderte og skapte kaledonidene.

Lagvis stabling eller sammenstøt?

- Litt av den faglige diskusjonen her handler om hvorvidt Trondheimsfeltet er et resultat av en såkalt stratigrafisk oppbygging, altså at bergarter er avsatt lagvis på hverandre eller om bergartene har støtt mot hverandre for senere å ha blitt foldet sammen, opplyser Tor Grenne.

Forskerne kikker med lupe, måler strukturer i bergartene og tar prøver som skal undersøkes med mange laboratoriemetoder. Problemet er at det har skjedd mye på de 400 til 500 millioner årene etter at bergartene ble dannet. 

- Det er et komplisert geologisk puslespill, men vi finner nye brikker hver dag, sier geologene.

Trondheimsfeltet har naturlig nok blitt geologisk kartlagt og studert tidligere også. Flere geologiske modeller for dannelsen er lagt fram, noen av dem er omdiskuterte og usikre. For å komme videre kreves det forskning med moderne metoder både i felt og i laboratorium. Nøyaktige aldersbestemmelser er en viktig del i arbeidet.


I en konglomeratbergart på fjellet tar geolog Tor Grenne en prøve for å bestemme alderen på mineralet zirkon. Resultatene kan gi en indikasjon på om tolkningen av den geologiske utviklingen stemmer.

Jakter på malm

De geologiske enhetene i Trondheimsfeltet inneholder også mulig drivverdige mineralforekomster. Noen kan være direkte sammenlignbare med bergartsenheter i Nord-Amerika, der det finnes malmforekomster i verdensklasse.

Så sent som i sommer har et australsk selskap satt i gang arbeid med å utforske flere kaledonske forekomstområder i Trondheimsfeltet. 

NGU-geologene er ikke ute i samme ærend. 

- Målet er å bestemme når, hvor og hvordan bergartene opprinnelig ble til, og å forstå den geologiske historien, opplyser Grenne.

Slik sett kan rsultatene danne grunnlag for fremtidig vurdering av om det er potensialer for å finne malm, som igjen kan stimulere til mer målrettet og effektiv leting.

Veger og tunneler

Kunnskapen av kaledonidenes utvikling er ikke bare relevant for leting etter mineralressurser.

Den kan også komme til nytte når nye veier skal bygges eller for å forstå uviklingen av kontinentalsokkelen. 

- Hvis vi klarer å avgrense store skyvesoner og sterkt deformerte soner innenfor prosjektområdet, får veiplanleggerne i alle fall et første inntrykk av hvor de kan forvente å støte på vanskelige bergarter, og hvor de eventuelt må vurdere ekstra tiltak. Hvis vi kan dokumentere utbredelsen av mer homogene og stabile bergarter, som gabbroer eller granitter, så kan det forventes at det er forholdsvis lett å bygge i de områdene, sier Deta Gasser. 

Det samme gjelder kontinentalsokkelen:

- Den strukturelle oppbygningen av bergartene på land fortsetter ut mot havet under de sedimentære bergartene som ble avsatt på sokkelen senere. Strukturer som har utviklet seg i sedimentene er påvirket av strukturene i de eldre bergartene under. Ny og moderne kunnskap om oppbygningen på land kan derfor lede til en bedre forståelse av strukturen på sokkelen, som er av stor interesse for olje- og gassindustrien, sier hun. 

 

 

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Sediment: Bunnfall eller løsmateriale som er blitt avleiret fra vann, luft eller is, dessuten løsmasser dannet på stedet ved forvitring. Sedimenter dannes på eller tett ved jordoverflaten som resultat av de ytre prosessene forvitring, transport og avleiring.

Store norske leksikon

Den kaledonske fjellkjede

Den kaledonske fjellkjede er en fjellkjede som oppstod ved fjellkjedefolding da kontinentene Laurentia (Nord-Amerika) og Baltika (Europa) støtte sammen i devontiden.

Den er oppkalt etter Caledonia som er latinsk for Skottland, hvor det er en rest av fjellkjeden.

Fjellkjeden dekker fortsatt store deler av Svalbard, Skottland, Norge og østkysten av USA. Omtrent 2/3 av Norges berggrunn omfattes av Den kaledonske fjellkjeden, som strekker seg inn i Sverige og Finland.


Den kaledonske fjellkjede.

Kilde: Wikipedia

Om prosjektet

NGUs prosjekt Kaledonske terreng i Midt-Norge skal foregå fra 2013-2017, og bidra til å øke forståelsen for den geologiske utviklingen av de vulkanske og sedimentære bergartene som tilhører den kaledonske fjellkjeden i Midt-Norge.  

Emneord