Saken er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - Les mer

Nordnes-skred vil ramme hardt

Flodbølgene i Lyngen kan i verste fall treffe land i en oppskyllingshøyde på 45 meter dersom hele det ustabile Nordnesfjellet løsner og går i fjorden. Bølgen vil nå kommunesentret Lyngseidet i løpet av fire minutter.
25.2 2008 05:00


“Nordnesfjellet.”

- Dette representerer et verst tenkelig mulig tilfelle. Resultatene er utvilsomt dramatiske.

Det fastslår forskerne Iain Henderson ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Carl B. Harbitz ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).

- Det er likevel svært lite sannsynlig at hele fjellpartiet vil falle ut som ett skred i stedet for flere separate blokker, mener de.

Tre kommuner

NGU har kartlagt fjordbunnen og beregnet volum, form og plassering av de mest sannsynlige fjellskredene. Ut i fra disse dataene har NGI beregnet omfanget av flodbølger i Lyngen, som følge av mulige fjellskred fra Nordnesfjellet i Troms.


“Her er oversikten: Storfjord i sør kan få to-tre meters bølgehøyde, Skibotn mellom tre og fem meter, Olderdalen mellom fem og ti meter, mens Lyngseidet ligger verst til dersom hele Nordnesfjellet går i fjorden. Illustrasjon: Irene Lundquist/NGU”

I alt 13 bebodde steder er kartlagt. Det er områdene mellom Rottenvik, Lyngseidet og Oksevik på vestsiden av fjorden som får de høyeste bølgene, viser NGI-rapporten, som ble offentliggjort i februar.

Rett utenfor skredområdet, der E6 skjærer seg langs fjorden, kan bølgene bli over 60 meter høye mens de raskt avtar sørover og nordover.

Til sammen kan tre kommuner og over 6 000 mennesker med bygninger, industri og jordbruk i ytterste konsekvens bli rammet.

I bevegelse

Målinger viser at Nordnesfjellet i Troms beveger seg opp til tre centimeter i året. Det truende fjellpartiet som er i bevegelse ligger 600-800 meter over fjorden.

Det er flere hundre meter bredt og går trolig ned til over 100 meters dyp. Bølgeanalysene er basert på et skredvolum på henholdsvis sju og 11 millioner kubikkmeter masse.

- Sannsynligheten for at fjellet går i fjorden i nærmeste framtid er ikke så stor, men konsekvensene blir svært store hvis det skjer. Derfor er det uansett en stor risiko forbundet med et ustabilt fjellparti, fastslår skredforsker Iain Henderson ved NGU.

Planlegge varsling

NGU har i samarbeid med andre institusjoner ved flere anledninger undersøkt fjellet, både gjennom geologisk kartlegging, geofysiske målinger, GPS-målinger, permafroststudier, 3D laserskanning og satellittmålinger (InSAR).

- Når vi har lært oss hvordan den ustabile fjellkroppen oppfører seg, og samtidig har kartlagt terrenget under havoverflaten, blir det mye enklere for kommunene å planlegge både varsling og evakuering, sier Henderson.


Lyngseidet. (Foto: NGU)

I regi av kommunene i Lyngen ble det i 2007 montert nye instrumenter på fjellet for å måle bevegelse kontinuerlig. Lasermålere og strekkstag følger med på bevegelser i fjellet og utvidelsen av sprekkene.

I tillegg er det installert en værstasjon for å overvåke vind, temperatur og nedbør.

Den omfattende kartleggingen gjør det enklere for de berørte kommunene å planlegge både varsling og evakuering.

Historisk skred

Det siste store skredet gikk i denne fjorden for snart 200 år siden. Sommeren 1810 løsnet et nesten to kilometer bredt belte med steinmasser flere hundre meter oppe i Pollfjellet og raste i sjøen.

De tre flodbølgene som oppsto etter skredet, tok med seg flere garder, 14 mennesker, en rekke båter og mange husdyr på Furuflaten ved utløpet av Lyngsdalen.

Et skred fra Nordnes kan ha enda større konsekvenser.

- Derfor er det viktig at de berørte parter skaffer seg mest mulig kunnskap basert på solide vitenskapelige undersøkelser, fastslår forsker Iain Henderson.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Forskere mener de har funnet spor av jordskorpe som ble dannet da jorda var nyfødt. 

Jordskjelv rammer brått og brutalt, men går som regel fort over. Ettervirkningene i bergartene rundt kan studeres flere hundre millioner år senere.