Skal kartlegge Jordas magnetfelt

Tre nye satellitter som mest av alt ligner på store, mekaniske insekter skal gjøre den hittil mest nøyaktige kartleggingen av Jordas magnetfelt.
23.2 2012 05:00


De tre satellittene som utgjør ESAs Swarm-prosjekt skal kartlegge Jordas magnetfelt fra ulike høyder og posisjoner.

Satellittene som utgjør den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs Swarm-prosjekt har nå gjennomgått alle tester og er klare for å sendes til Russland for oppskytning seinere i år.

Jordas magnetfelt beskytter oss mot skadelige partikler fra Sola og verdensrommet. Magnetfeltet er en forutsetning for at vi kan leve her på Jorda.

Men feltet er i stadig endring og det er mye vi ikke vet om hvordan det oppstår og hvorfor det endrer seg. Akkurat nå kan det være i ferd med å svekke seg.

Jordas indre

De tre Swarm-satellittene skal skytes opp samtidig og skal kartlegge Jordas magnetfelt fra ulike baner og høyder, går det fram av en pressmelding fra ESA.

Magnetfeltet skapes særlig av flytende jern som roterer i Jordas indre. Satellittene skal fange opp magnetisme fra denne delen av jordkjernen, men også fra mantelen, jordskorpa, verdenshavene og atmosfæren.

Oppskytningen skal skje fra kosmodromen i Plesetsk i Russland i juli. Plesetsk ligger tjue mil sør for Arkhangelsk i Nordvest-Russland.

Ligner insekter

To av satellittene skal gå i bane i samme høyde 460 kilometer over oss, mens den tredje skal gå i bane i 530 kilometers høyde.

Til sammen skal de tre satellittene krysspeile magnetstrømmer fra ulike posisjoner.

Satellittene har med seg ekstremt nøyaktig utstyr for måling av magnetisme. Disse sensorene er for å unngå påvirkning fra elektriske enheter plassert ytterst på en fire meter lang bom som hver av satellittene er utstyrt med.

Dette gir satellittene et spesielt utseende, og mest av alt ligner de på mekaniske insekter. Hver av satellittene veier et halvt tonn. De drives av to vinger med solceller og sett batterier.


En av satellittene som utgjør Swarm-prosjektet. Hver satellitt veier et halvt tonn.

Forsidebildet viser Jordas magnetfelt og flytende jern i kjernen. (Illustrasjon: ESA/AOES Medialab)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord