Ifølge Kjetil Bjorvatn har økt konkurranse fra nye investorland to mulige effekter:

Enten at den etiske standarden ved oljeinvesteringer generelt synker, eller tvert i mot at de etablerte aktørene på oljemarkedet hever den etiske standarden ytterligere.

Nye konkurranseforhold

Etter at land som Kina, India og Russland har kommet på banen som investorer på det internasjonale oljemarkedet har konkurranseforholdene forandret seg.

De etablerte vestlige aktørene på oljemarkedet, som til en viss grad har rettet seg etter etiske retningslinjer ved oljeinvesteringer, møter nå skarp konkurranse fra de nye og mindre etisk bevisste aktørene på markedet.

Kina har for eksempel gjort tunge investeringer i Sudan, et land som vestlige oljeselskap ikke har villet investere i på grunn av landets strenge politiske regime.

Den manglende viljen til å ta etiske hensyn gir således land som Kina et konkurransefortrinn.

Pessimisme

I kjølvannet av de nye konkurranseforholdene er det mange som er bekymret for om det i fremtiden vil være mulig å knytte etiske betingelser til oljelandenes oljeinvesteringer.

En utbredt oppfatning har vært at konsekvensen av den nye konkurransesituasjonen vil bli at også de etablerte og etisk bevisste aktørene nå vil måtte senke den etiske standarden når de gjør investeringer, for på denne måten unngå å tape konkurransen mot de nye aktørene.

Denne effekten kaller Bjorvatn for ”korrupsjonseffekten”.

- De nye konkurranseforholdene kan føre til det vi kan kalle “a race to the bottom”, hvor alle oljeinvestorene firer på etikken for å holde seg konkurransedyktige, forklarer Bjorvatn.

Heving av etisk standard?

Ifølge Bjorvatn kan den skjerpede konkurransen også skape en motsatt effekt som han kaller “konkurranseeffekten”.

Denne effekten innebærer at de etablerte aktørene tvert i mot skjerper den etiske standarden for å holde seg konkurransedyktige.

- Vi vil kanskje se at de etablerte aktørene på oljemarkedet strekker seg enda lengre i å gjøre etiske investeringer.

- Statoil kan for eksempel vinne oljekontrakter i mindre utviklede land ved å forplikte seg til bidra til å bygge veier, skoler eller sykehus, forteller forskeren.

- Konkurranse fra nye aktører fra Kina og andre land vil kunne presse vestlige oljeselskaper til å strekke seg enda lenger i det godes tjeneste, legger han til.

Korrupsjon

Bjorvatn påpeker imidlertid at graden av korrupsjon i landene som det investeres i vil være en avgjørende faktor i forhold til hvilken av de to effektene som vil dominere.

- Hvis et land er gjennomkorrupt vil myndighetene i landet sannsynligvis bry seg lite om investorene tilbyr velferdsgoder som bygging av veier og skoler eller ei. Pengene vil da ofte havne i hendene på en liten elite, forklarer han.

- Hvis graden av korrupsjon er lavere og makten mer demokratisk fordelt kan det derimot tenkes at myndighetene vil se det som attraktivt å knytte seg til investorer som også tilbyr å bidra med velferdsgoder, legger han til.