Saken er produsert og finansiert av Norsk Romsenter - Les mer

Vulkanøyene Santorini vokser

Ferieparadiset Santorini har både hevet seg og utvidet seg med 14 centimeter siden januar 2011. Det viser nye målinger ved hjelp av satellitt og GPS.
14.9 2012 05:00


Målinger av vertikal bevegelse på Santorini fra januar 2011 til juli 2012 av satellittene Envisat og TerraSAR-X. Øya Nea Kamini er øya i midten av det undersjøiske krateret.

Øygruppen Santorini ligger sør i Egeerhavet og er et yndet reisemål for solhungrige turister.

Nå viser satellittmålinger at øygruppen har hevet seg med hele 14 centimeter siden tidlig i 2011. Det er den største vulkanske aktiviteten som har blitt registrert i området på mer enn 60 år.

Forrige gang det var stort utbrudd på Santorini, eksploderte vulkanen og dannet et kjempekrater som ble dekket av havet. Det var for 3600 år siden.

Mange forskere mener at denne hendelsen var opphavet til myten om Atlantis, sivilisasjonen som den greske filosofen Platon beskrev som slukt av havet.

Har vært aktiv i perioder

I løpet av de siste 2000 årene har vulkanen vært aktiv i perioder, med mellomrom på noen få tiår eller flere hundreår. Vulkanen har spydd lava ut på havbunnen og sakte men sikkert hevet Santorini.


Størknete lavastrømmer fra de siste 500 år på øya Nea Kamini tatt i mai 2012.

Øyene Kameni danner toppen av vulkanen som ligger midt i det undersjøiske krateret. Forrige gang det var utbrudd på Kameni var i 1950. Siden den gang har vulkanen vært rolig.

Men i januar 2011 rystet en rekke jordskjelv øyene. De fleste skjelvene var så svake at de bare ble registrert av følsomme instrumenter, men enkelte av rystelsene var så sterke at beboerne på øygruppen merket dem.

På Thera, som er den største av øyene på Santorini, ristet glassene i barene og restaurantene.

Både hever og utvider seg

Nå viser ny forskning at Santorini både hever og utvider seg sakte rundt et punkt nord for Kameni.

Forskerne brukte satellittmålinger fra Envisat, den europeiske romorganisasjonen ESAs store jordobservasjonssatellitt, tatt fra mars til desember 2011, og fra den tyske satellitten TerraSAR-X, tatt fra juli 2011 til april 2012.

I tillegg brukte forskerne også GPS-målinger fra et nettverk av stasjoner rundt om på Santorini.

Målingene viser at enkelte steder på Kameni har hevet seg med opp til 14 centimeter.

Ifølge forskerne har flytende stein samlet seg i et stort kammer cirka 4 kilometer under havbunnen. Fra januar 2011 til april 2012 utvidet dette kammeret seg med 10-20 millioner kubikkmeter, eller 8-15 ganger størrelsen på Londons olympiske stadion.

Ikke fare for nytt utbrudd

Kameni vokser i gjennomsnitt med 1 million kubikkmeter per år, men det siste halvannet årets økning tilsvarer en vekst på 10 til 20 år.


I 2008 så satellitten Envisat at vulkanen Mount Alutu i Etiopia hevet seg med flere centimeter.

- Det var tydelig at noe var på gang, men det ble ikke klart hvor mye flytende stein som hadde kommet seg så nær opp til overflaten før vi analyserte GPS-dataene og høydemålingene fra radarsatellittene, sier Juliet Biggs, en av forskerne bak de nye resultatene, til ESAs nettsider.

Dette betyr likevel ikke at et nytt utbrudd er nært forestående på Santorini. Faktisk har jordskjelvaktiviteten avtatt i løpet av de siste månedene.

De nye forskningsresultatene publiseres i tidsskriftet Nature Geoscience.

Brukes til å overvåke rasfare i Norge

- Liknende radarsatellittmålinger som i denne undersøkelsen brukes til å undersøke både vulkaner og de geologiske deformasjonene som skjer i bakken etter jordskjelv, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Bruken av denne teknikken har blitt veldig populær innen geofagene. De europeiske radarsatellittene, som ERS-1 og Envisat, har vært sentrale i denne utviklingen.

I Norge brukes teknikken for å kartlegge rasfare langs ustabile fjellsider, som ved Åkneset i Geiranger og Lyngen i Troms, samt nedsynking over tunneler og under store bygninger.

Teknikken er avhengig av at det ikke ligger snø der det måles og egner seg derfor godt for undersøkelser i tørre og varme strøk.

- Vi får kun gjort slike målinger om sommeren, de er litt mer kompliserte å foreta her til lands, avslutter Wahl.


Envisat, den europeiske romorganisasjonen ESAs store jordobservasjonssatellitt, leverte grensesprengende bilder og data fra 2002 til 2012.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse