Tok fysikerne med storm

Tromsø-folk møtte opp i hopetall, og skapte hodebry på mer enn en måte for arrangørene av "Fysisk lysløype rundt Prestvannet".

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I anledning Forskningsdagene inviterte fysikkinstitusjonene og teknologibedriftene rundt Prestvannet til faglig rundtur for å fortelle om fysikkaktivitetene midt på Tromsøya. Og de ble overrumplet av den store interessen.

Laget egne værvarsel

"Stig Hansen og sønnen Fredrik Pettersson Hansen fikk varsle morgendagens vær, godt hjulpet av statsmeteorolog Anne Simonsen fra Vervarslinga for Nord-Norge."

Men det var ikke bare storinnrykk og plassmangel som bød på utfordringer for fysikerne.

Statsmeteorolog Geir Bøyum ved Vervarslinga for Nord-Norge fortalte om tungregnemaskinene Gridur og Embla, som løser 1 000 000 000 000 (tusen milliarder) regnestykker i sekundet mens den beregner værprognoser for det kommende døgnet. Da ble han møtt med følgende spørsmål:

- Hvis datamaskinene hadde tatt seg bedre tid og regnet litt saktere, ville de da kunne gitt mer nøyaktig værmelding?

Bøyum måtte smilende forklare at det nok snarere ville føre til at beregningene ikke ble ferdige før været ankom.

Etter hvert fikk også tilhørerne selv prøve å lage sitt eget værvarsel for morgendagen, med samme hjelpemidler som meteorologene har tilgjengelig.

Og da var det flere som fikk større forståelse for at værvarslene ikke er sikrere enn de er.

Verdensrommet fenger

"Fysisk lysløype ble avsluttet med busstur til Ramfjordmoen utenfor Tromsø og omvisning ved Eiscat-radaren."

Også fysikkprofessor Torsten Aslaksen måtte svare for seg, etter sitt foredrag om “Reisen til Mars”. De frammøtte ville blant annet vite når vi kan vente første bemannede ferd til Mars, og om det finnes spor av liv på den røde planeten.

- Det er ting jeg selv synes er spennende, selv om jeg ikke vet svaret, sier Aslaksen. Han svarte så godt han kunne, og var fornøyd med deltakelsen fra publikum.

- Jeg fikk mer respons her enn på ei vanlig forelesning, berømmer han, og forsøker seg med ei forklaring på hvorfor verdensrommet er så fengende for fysikkinteresserte i alle aldre:

- Det finnes ikke noe område innenfor fysikken som er mer avhengig av observasjoner og teknologisk utvikling. Og her skjer det noe nytt hele tida, mener Aslaksen, som jobber ved Institutt for fysikk.

Håpefulle foreldre

"Forsker Anja Strømme ved Eiscat pratet seg varm om hvordan Eiscat-radaren gir ny kunnskap om blant annet solaktivitetet og nordlys."

Sammen med Vervarslinga for Nord-Norge, Kongsberg Satellite Services og Kongsberg Spacetec åpnet instituttet søndag 25. september dørene for å vise at området rundt Prestvannet midt på Tromsøya er sentrum for fysikkaktiviteten i Tromsø.

Det overveldende oppmøtet skapte kapasitetsproblemer. Arrangørene måtte dele publikum i puljer, og kjørte mange runder med foredrag og omvisninger før alle hadde fått mettet fysikkinteressen.

- Det er positivt å se så mye interesse for fysikkfaget. Jeg fikk inntrykk av at mange foreldre er opptatt av at ungene skal bli nysgjerrige på naturfag. Jeg la blant annet merke til flere mødre som prøvde å få fram døtrene sine, og gjøre dem interessert i fysikk, sier professor Asgeir Brekke, som viste fram og snakket om Kristian Birkelands nordlyssimulator.

- Et slikt arrangement kan være veldig positivt for rekrutteringa. Det var overraskende mange besøkende, og vi var underbemannet. Men vi ser store muligheter, og ønsker å utvikle og forbedre opplegget, fastslår instituttleder Brekke.

Powered by Labrador CMS