Gråbrystskrika lar seg ikke lure av tomme peanøttskall. Den rister på dem, og klaprer på dem med nebbet. Slik finner den ut hvilket skall som har tyngst innhold, og hvilket som låter hult.

Skrika veier peanøtter

Da forskerne ga gråbrystskrika tomme peanøttskall, avslørte den svindelen ved å riste på nøtta.

27.5 2015 05:00

Den meksikanske gråbrystskrika (Aphelocoma ultramarina) klarer å skille to peanøtter med bare ett gram forskjell i vekt. Den går for den tyngste nøtta.

Det har polske og koranske forskere funnet ut. De utsatte gråbrystskrika, en spurvefugl, for etisk tvilsomme forsøk. Vel – kanskje ikke tvilsomme på den måten at dyrene led direkte vondt, men de gikk inn for å lure den lille tassen.

Ristet på nøtta

De åpnet noen peanøttskall forsiktig, og tok ut nøtta. Andre peanøtter hadde fortsatt nøtta inni seg. Så ga de skrika valget: Hvilken nøtt vil du ha?

Skrika ristet på nøtta. Så valgte den nøtta som var tyngst. Det gjorde den faktisk også selv om forskerne prøvde å lure den i motsatt retning: De fylte noen nøtter med leire for å gjøre dem tyngre.

Med disse forsøkene klarte faktisk fuglene å skille vektforskjeller ned til ett gram, ifølge Science Daily.

Hul klang

Så hvordan klarte fuglene å finne den tyngste nøtta? Forskerne studerte ristingen i opptak med sakte film, og tror de kunne skille vekta ut fra tregheten til nøtta.

Men fuglene gjorde mer. De klapret med nebbet rundt nøtta. Dermed laget de en lyd. Forskerne tror at også denne lyden ga inntrykk av om nøtta var hul eller full av godsaker – eventuelt lureleire.

Tidligere forsøk med papegøyer har også vist at de kan bruke lyd for å løse nøttegåter. Her var det ristelyder fra en boks med nøtter som gjorde utslaget.

Neste skritt for forskerne er å finne ut hva som er viktigst for fuglene – treghet og vekt eller lyd. De vil også gjøre forsøk med det som er gråbrystskrika spiser ute i naturen, nemlig hasselnøtter.

Lenke og referanse:

Nyhetsartikkel på nettstedet Science Daily

Piotr G. Jablonski m.fl: Proximate mechanisms of detecting nut properties in a wild population of Mexican Jays (Aphelocoma ultramarina), Journal of Ornithology, 12. Mars 2015, DOI: 10.1007/s10336-015-1193-6, sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord