På jakt etter superspurven

Forskerne fanger hver eneste gråspurv på 17 øyer – for å finne ut hva som skal til for å bli en superspurv og få mange unger.
5.5 2014 05:00


Den svarte flekken på brystet til gråspurvhannen er viktig: Jo større flekk, jo mer parring.

I 22 år har de drevet på. Hver eneste gråspurv på 17 øyer utenfor Helgeland og på deler av kysten har vært innom nettene deres. Det finnes knapt nok større studier av overlevelse og reproduksjon til noen fugle- eller dyreart, noe sted.

Bernt-Erik Sæther, professor ved NTNU, oppsummerer spørsmålene i gråspurvprosjektet enkelt:


Gråspurvprosjektet sørger for at det bygges opp matematiske modeller som kan si noe om hvordan det går med mer sårbare arter og bestander. Bernt-Erik Sæther leder prosjektet.

– Hvem er det som blir superspurv og hvem er det som blir skrapspurv? Hvorfor er noen individer i stand til å føre sine gener videre i langt større grad enn det andre er i stand til?

Hver gang en spurv blir fanget, tar forskerne blodprøve av den, og veier og måler den. Dermed er det mulig å holde oversikt over slektsforholdene og over hvem som klarer seg best.

Nå vet forskerne ikke bare hvor store bestandene er, men også hva hver enkelt spurv gjør. Hvem flytter til en annen øy? Er det fornuftig, eller svekker det mulighetene til å få formert seg?

Utvandrerne

Det er ikke noen tilfeldighet at det er akkurat på disse 17 øyene forskerne har valgt å fotfølge gråspurven.

Her er det mulig å holde oversikt over hvilken fugl som hører til hvilken bestand, og hvor den blir av hvis den flytter på seg. På fastlandet er ikke grensene like tydelige.

– Vi ser ikke bare på et tilfeldig utvalg av individer; vi følger med på alle. DNA-analysene gjør at vi vet hvem som er moren og faren – det er endel utroskap blant spurvene, også, understreker Sæther.

Manipulerer

Forskerne følger ikke bare med på det som skjer naturlig. De går også inn og manipulerer noen bestander. På den måten finner de ut om de egenskapene som de tror at er viktige, faktisk er det, og hvor raskt det er mulig å få slike egenskaper til å endre seg i en bestand.


Gråspurvene fanges i spesielle nett som ikke skader fuglene. Så merkes og måles de før de slippes fri.

– På noen øyer har vi gjort en kunstig seleksjon. Vi har sagt at «i år blir det en så dårlig vinter at bare de store overlever», og sett hvilke endringer det fører til, forklarer han.

Hekketiden er den viktigste tiden på året, når det fanges flest fugler. De fleste ringmerkes som unger i reiret, men mange ungfugler og voksne fanges også med nett. Gråspurven er avhengig av mennesker og ofte å se rundt husene og på fuglebrettet.

– Men når de er fanget én gang, så er det ofte vanskeligere å ta dem senere. Hadde det ikke vært for at alle som bor på disse øyene er så velvillig innstilt, hadde vi ikke klart dette. Mange ganger går vi faktisk inn i fjøsene til folk for å fange fugler, forteller Bernt-Erik Sæther.


En egen kombinasjon av fargeringer gjør det mulig å kjenne igjen hver enkelt spurv gjennom kikkerten.

Det er lettest å fange spurvene i uvær. Da konsentrerer de seg mer.

– Skånsomt

Men er ikke dette dyreplageri? Det avviser Sæther:

– Vi har nesten ikke dødelighet som skyldes fangsten. Det er klart det er en belastning, men dette er en skånsom metode. Håndteringstiden er kort, og vi behandler dem skånsomt. Folkene som gjør dette, driver med det fordi de er veldig glade i fugler, sier han.

Gråspurvprosjektet er stort, dyrt og langvarig.

– Men resultatene fra et stort område kan si noe om hvordan evolusjonen går. Darwinfinkene på Galápagos er et av de systemene vi lærer om, men vi trenger kunnskap om systemer også fra våre breddegrader. Mye av det vi måler, er aldri målt på noen viltlevende bestand, forteller NTNU-professoren.

I vanlige studier forsvinner de individene som beveger seg et stykke. Men gråspurven følges over store avstander.  Når en spurv lykkes bedre eller dårligere i å få avkom, så vet forskerne akkurat hvorfor.

Født med sølvskje i nebbet

Hva er det så som avgjør om en fugl blir en superspurv eller om den havner på den genetiske søppeldynga?

– Noen er født med sølvskje i nebbet, ifølge Sæther.

Det vil i praksis si at de er født tidlig på året i veldig gode år. Da blir de større og klarer seg bedre.

Samtidig er det viktig å få inn gener utenfra. Manglende utveksling med nabobestandene gir dårligere evne til å motstå endringer i miljøet.

Og så er det spørsmålet om spurven stikker av eller velger å bli i ro der den ble klekket ut. For en hann er kostnaden ved å flytte, mye større enn for en hunn, viser det seg. Ofte går det veldig dårlig i begynnelsen, men på sikt går det ganske bra med utflytterne og etterkommerne deres.

Tilfeldigheter

– Vi er overrasket over hvor stor rolle tilfeldigheter spiller. De som er født på rett plass til rett tid, de gjør det kjempebra. Genene fra de fuglene får stor påvirkning på utviklingen av den bestanden de er født i.


De bebodde øyene på Træna er blant dem som er med i gråspurvprosjektet.

Det vil si at det er viktig å bli født på riktig sted på riktig øy, til riktig tid på riktig år. Dessuten er spredningen – som i sin tur reduserer innavl og fører til at bestandene overlever – klimastyrt. Noen år når våren kommer tidlig, er spredningen mye større enn ellers.

– Ofte går det mye bedre med de som stikker av i år med veldig gunstige forhold, sier Bernt-Erik Sæther.

Andre studier som ser på klimaendringer, tar ikke hensyn til utvandringen fra den bestanden som studeres, men gråspurvprosjektet har oversikt over dem som flytter på seg, også.

Matematiske modeller

Hva som er overførbart til andre arter, vet ikke forskerne. Men gråspurvprosjektet har gjort det mulig å bygge opp matematiske modeller som viser hvordan arter utvikler seg. Modellene kan også gi svar på hvordan det kommer til å gå med andre, mer sårbare, arter og bestander.

Tilbake til superspurven: Hvordan er den, egentlig, og hva er det som avgjør? Det er både arv og miljø, viser det seg.

– Ofte er det en fordel å være stor. Det blir den ved å være født på et gunstig tidspunkt i et godt år, men også fordi foreldrene er store. Betydningen av arv og miljø varierer veldig fra år til år, sier Sæther.


Observasjon, måling og merking av gråspurv på Helgelandskysten.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Annonse

Gråspurv:

  • Standfugl, cirka 14 cm lang, vekt cirka 32 g.
  • Utbredt over hele verden.
  • Sterkt knyttet til mennesker og bebyggelse.
  • Hekker i bygninger, fuglekasser og hule trær; en sjelden gang i reir i trær og busker.
  • Hekker fra mai til august.
  • Opptil 3 kull per sesong.
  • I snitt 5 egg som ruges i snaut to uker.
  • 15–20 prosent overlever til de blir kjønnsmodne (ett år).
  • På Helgeland lever gråspurven i opptil 9 år.

(Kilder: NTNU og Store norske leksikon)

Emneord

Disse vesenene var blant de aller første dyreartene og dominerte  verdenshavene i sin storhetstid. 

Det tar lang tid å lære å lese. Når læreren kjenner den enkelte elevs ferdigheter og utvikling, får vi den beste leseopplæringen.

Hanndyr vil sikre at hunner føder deres avkom. Men hunnen har et hemmelig våpen.

Naturfagene byr som regel på fasitsvar. Men hva skjer når elevene må diskutere hvordan vi kan bevare regnskogen samtidig som vi skal utnytte den som en ressurs?