Kjempegjess seilte over London

For 50 millioner år siden suste fugler på størrelse med småfly over områdene der London ligger i dag.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Slik kan den digre Dasornis emuinus ha sett ut, da den suste over havet for 50 millioner år siden. (Illustrasjon: Ludger Bollen)

For 50 millioner år siden lå områdene rundt London, Essex og Kent på havets bunn. Der nede i dypet formet det seg på denne tida et spesielt lag av leire som i dag kalles for London Clay.

Og nettopp i dette geologiske laget ble mengder av døde skapninger begravd og bevart for ettertida. Her har forskerne funnet et utall fossiler av både sjøstjerner, fisk, krypdyr og fugler.

Og en av skapningene de har oppdaget, er altså en gammel – og gigantisk – slektning av dagens ender og gjess.

Da Dasornis emuinus en gang for lenge siden strakte ut vingene, målte den hele fem meter mellom vingespissene, ifølge ei pressemelding fra Forschungsinstitut und Naturmuseum Senckenberg.

Men det som kanskje er mest spesielt med urgåsa, er tennene.

Alternative tenner

Langs kanten av nebbet til Dasornis sitter nemlig skarpe, tannlignende tagger.

Forskerne har funnet rester av fugler med beintenner i laget av London Clay før, men dette fossilet av Dasornis emuinus er definitivt det best bevarte hittil. Nederst ser du en rekonstruksjon av hele skallen med nebb. (Foto: Fred Clouter)

- Ingen nålevende fugler har ekte tenner lagd av emalje og dentin – tannbein, fordi deres fjerne forfedre kvittet seg med dem for mer enn 100 millioner år siden, antageligvis for å bli lettere så flyginga ble enklere.

Det sier en av forskerne bak rapporten, Gerald Mayr fra Forschungsinstitut und Naturmuseum Senckenberg i Frankfurt.

- Men fugler med beintenner, som Dasornis, er enestående blant fuglene fordi de gjenoppfant tannlignende strukturer ved å utvikle slike beintagger.

Godt grep

Men hva de skulle med dem?

Det hele dreier seg nok om diett, tror Mayr.

- Disse fuglene suste antageligvis lavt over havoverflata, mens de snappet opp fisk og blekksprut i farta. Med et vanlig nebb ville det være vanskelig å holde på byttet, og pseudotennene utviklet seg for å hindre middagen i å slippe unna.

Referanse:

Mayr et al., A skull of the giant bony-toothed bird Dasornis (Aves: Pelagornithidae) from the Lower Eocene of the Isle of Sheppey, Palaeontology, 26. September 2008; 51 (5).
 

Powered by Labrador CMS