Saken er produsert og finansiert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) - Les mer

Kan redde fossekallen

Småkraftverk utfordrer fossekallen. Men enkle tiltak gir nasjonalfuglen gode muligheter til å leve side om side med kraftverkene.
7.5 2012 05:00


Fossekallen hekker nesten alltid ved stryk eller foss og utfordres derfor av alle småkraftverkene som bygges.

Fossekallen hekker nesten alltid ved stryk eller foss. Derfor er den spesielt utsatt ved kraftverksutbygging langs småvassdragene.

Undersøkelser viser at småkraftverkenes plassering ofte kommer i direkte konflikt med fossekallens hekkeplasser.

- Valget av reirplass gjør at fossekallen er spesielt utsatt ved kraftverksutbygging av småvassdrag. Vi kan i praksis sette likhetstegn mellom en småkraftressurs og en hekkelokalitet hos fossekall, forteller Bjørn Walseng, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Dette utsagnet er basert på en undersøkelse fra Lyngdalsvassdraget der hele 86 av 91 småkraftressurser berørte en hekkeplass for Norges nasjonalfugl.

- Uten tiltak stopper hekkingen

Potensialet for små kraftverk i Norge er stort. Mange små kraftverk er under utbygging og flere planlegges. Med økt utbygging i små vassdrag er det viktig å finne ut om kunstig etablerte hekkeplasser kan erstatte naturlige hekkeplasser som går tapt.

På oppdrag fra NVE har Walseng, sammen med Kurt Jerstad, ledet arbeidet med å dokumentere hvordan utbygging av småkraftverk påvirker fossekallen og å finne tiltak som bidrar til at fuglen kan hekke i utbygde småvassdrag.

Forskerne har fulgt opp 28 kraft- og småkraftutbygginger som berører 31 hekkelokaliteter i fylkene Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder.

I arbeidet inngår også registreringer fra til sammen 732 hekkelokaliteter fra samme region. Resultatene er presentert i rapporten Fossekall og småkraftverk.

- Studiene våre viser at dersom det ikke gjøres tiltak, så hekker ikke fossekallen, forteller Walseng.

God effekt med enkle tiltak

Det er flere faktorer som spiller inn når en fossekall skal velge hekkeplass. Nasjonalfuglen vår foretrekker å etablere reir slik at vannsprut delvis eller helt skjuler reiret.

Vannet bidrar til å vaske vekk fuglelort på nedsiden av reiret. I tillegg bidrar vannfallet til å skjule selve reiret.

Under slike forhold oppnår fossekallen god beskyttelse mot rovdyr som er ute etter egg og unger.


Kunstig anlagt hekkekasse ved utløp fra Oksefjell småkraft.

Tidligere undersøkelser viser at kunstig anlagte hekkeplasser, for eksempel enkle hekkekasser, fungerer minst like godt som naturlige reirplasser.

I tillegg viser undersøkelsen at utbygde vassdrag ikke byr på større utfordringer med å skaffe mat. Kullstørrelse er her like stor som i vassdrag som ikke er utbygd.

- Den beste måten å legge til rette for fossekallen der kraftverk bygges, er derfor å skape egnede forhold for hekking. Vi har kommet frem til relativt enkle og rimelige tiltak i forbindelse med inntak, regulert strekning og utløp fra kraftverket, forteller Walseng.


Minstevannføring ved Kylland kraftverk kommer ut gjennom et rør som kunne vært tilrettelagt for å lage egnet hekkeplass.

Hekkekasserog reirplasser

Ved utløp fra en større innsjø kan det være mulig å flytte vanninntaket til kraftverket et lite stykke nedover. Walseng forteller at man på den måten kan etablere et lite strykparti på oversiden av inntaket. Her kan det settes opp hekkekasse dersom det finnes en bro.

- Et slikt strykparti er også gunstig område for bunndyr. Et annet alternativ er å bruke minstevannsføringen som skjul for kasse. Dette gjenstår å teste ut, sier Walseng.

På den regulerte strekningen må det være et minimum av vannføring, enten ved at kraftverket alltid slipper noe vann forbi, eller ved tilførsel av vann fra sidebekker.

- Det er vanskelig å forutsi hvor mye vann som må til for at fossekallen skal hekke, hvert tilfelle må vurderes individuelt. Men vi har hatt gode resultater med kasser som er montert under broer på strekninger med minstevannføring, forteller Walseng.


Eksempel på stor og liten hekkekasse montert i utløpstunnelen ved Bergesli småkraftverk.

Ved utløpet av kraftverket er det mulig å etablere reirplasser inne i selve utløpstunellen eller i tilknytning til en bro nedstrøms.

En forutsetning for hekking i utløpstunnelen er at utløpet fra kraftverket ikke går direkte ut i stillestående vann, og at plastmatter eller gitter foran utløpstunnelen ikke er til hinder.

- Det siste gjenstår det å finne en løsning på, presiserer Walseng.

- Vi ønsker også å se på muligheten for å konstruere mer permanente reirplasser som krever mindre oppfølging enn trekasser, som for eksempel  støpte hyller, avslutter Walseng.

Referanse:

Walseng m.fl.: Fossekallen og småkraftverk, NVE, Rapport miljøbasert vannføring nr 3-2011.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord