Høylydt kjøleskap

De fleste vet at enkelte lyder kan få det til å gå kaldt nedover ryggen. Det er muligens litt andre teknikker i bruk når to amerikanske forskere lager et kjøleskap som går på lyd.
9.12 2002 07:00

Lydkjøling er (tro det eller ei) ikke noen ny oppdagelse. Lydbølger kommer seg framover ved å utvide og presse sammen gassen de beveger seg i. Og på 1980-tallet oppdaget noen at denne strekkinga og pressinga kunne brukes til å varme eller kjøle metallplater.

Det er nettopp dette Matt Poese og Steve Garratt fra Pennsylvania State University benyttet seg av da de lagde et kjøleskap drevet av lyd. Der holdes iskrem avkjølt av rør fulle av metallplater og bråk, og forskerne håper teknologien deres en dag skal ta over for dagens klimagassfylte skap.

Desibel

Hvis du tror søppelmennene ute i gata lager et infernalsk spetakkel om


 

morgenen, er det ikke noe sammenlignet med det kjøleskapet til Matt og Steve kan klare. Det kan diske opp med et støynivå på 173 desibel, og for å skjønne hvor høyt det faktisk er, må man vite litt om desibel-skalaen (dB).

Øret er nemlig fryktelig følsomt og kan takle lyder av totalt forskjellig styrke, fra bitte små knappenåler som faller i gulvet til høyttalerbrølet på rockekonserter. Konserten kan lage 1 000 000 000 000 ganger høyere lyd enn nåla. For at det ikke skal bli så masse nuller å holde styr på er skalaen for lyd blitt litt rar.

Håret tar fyr

Knapt registrerbar lyd nær grensen til total stillhet, ligger helt nede mot 0 dB. En lyd som er 10 ganger sterkere, er 10 dB. Er lyden 100 ganger høyere enn den laveste, er den 20 dB, og lyder som er 1000 ganger sterkere enn nær stillhet er 30 dB.

Hvisker man til hverandre tilsvarer det omtrent 15 dB, mens 85 dB er grensa for hvor høy lyden må bli før den kan være skadelig. En konsert kan ligge oppunder 120 dB, og


 

en lyd på 165 dB ville lage så mye friksjonsvarme i lufta at håret ditt ville tatt fyr. Kjøleskapet til Matt og Steve ligger altså oppe i 173 dB, titusenvis av ganger mer bråkete enn en konsert. Heldigvis slipper man å høre på det.

Puh!

Lyden finnes nemlig bare inne i spesielle rør, og kan bare lages i den sammenpressede gassen der inne. (Så selv om hamsteren skulle gnage hull, vil man ikke få 173 dB støy på frifot i stua.) Man skal ikke se bort fra at lydkjøleskapet blir en del av framtidens kjøkken.

Forskerne fra Pennsylvania er blitt sponset av en iskremprodusent, og har allerede laget en prototype. Men det tar nok noen år før produktet er på markedet, og i mellomtiden får du klare deg med et vanlig kjøleskap og noen isbiter. For hvis du tror det hjelper å skrike til ølen, tar du feil.

BBC: Novel fridge cools with sound

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

UiT Norges arktiske universitet

Utbredelsen av havisen har variert helt i takt med raske klimaendringer gjennom de siste 90 000 årene.

Norges forskningsråd

Mange unge havner allerede tidlig i 20-årsalderen utenfor utdanning og arbeidsliv.

Norges Handelshøyskole

Denne våren gikk mer enn 57 000 nyutdannede fra skolebenken til et arbeidsmarked med den høyeste ledigheten på ti år. Dette kullet har dårligere muligheter til å komme inn på rett karrierevei.

Siste fra forskningsmiljøene

Norsk institutt for naturforskning (NINA)

En ny film gir et innblikk i dyrelivet i skogen, bare noen kilometer fra hovedstaden.

Handelshøyskolen BI

Les hva som skjedde da foreleseren kuttet ut matteforelesningene og erstattet dem med video og undervisning i grupper.

De nasjonale forskningsetiske komiteene

Forskarar innen ulike fagfelt som har gjenteke sentrale studiar, har stort sett fått andre resultat enn originalen. Kva er verdien av forsking som ikkje lèt seg reprodusere?

Trolig må du skylde på helt andre ting enn melkesyre når beina ikke vil løpe intervaller lenger. Melkesyre kan til og med beskytte beina mot å stivne tidligere.

Europas største stikkveps forsvant for 100 år siden. Nå vender den tilbake.

forskning.no brøt god presseskikk da vi publiserte artikler fra betalende samarbeidspartnere uten å merke dem godt nok, ifølge Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Nærmere halvparten av den medisinske forskningen på barn blir ikke publisert eller gjort ferdig.