Mikrober eter olje i dypet

Pølsa av oljeholdig vann på bunnen av Mexicogolfen er full av oljespisende mikrober, ifølge amerikanske forskere. 

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Studien fra Berkeley Lab antyder at mikrober bryter ned oljen som ligger på 1100 meters dyp i Mexicogolfen. (Foto: Hoi-Ying Holman group)

Sist uke viste et amerikansk forskerteam at det finnes ei kjempepølse – en såkalt plume – av oljeinfisert vann på 1100 meters dyp under stedet der boreplattformen Deepwater Horizon en gang lå.

Undersøkelsene, utført av Richard Camili og kollegaene hans, antydet at det gikk svært sakte for oljespisende mikroorganismer å bryte ned de små oljedråpene inne i plumen.

Forskerne fant  ingen tegn til lommer av oksygenfritt vann, som det var fryktet skulle oppstå i kjølvannet av stor mikrobeaktivitet i det oljerike vannet.

Men det betyr slett ikke at oljepølsa ikke stimulerer veksten av hydrokarbonelskende organismer i vannet, ifølge en ny rapport som nå publiseres i det vitenskapelige tidsskriftet Science.

Den peker mot at det yrer av oljenedbrytende liv inne i pølsa.

Har analysert gener på dypet

Forskerne, hovedsakelig fra Lawrence Berkeley National Laboratory, tok over 200 prøver av oljeinfiserte dypvannet på 17 ulike steder, mellom 25. mai og 2. juni.

Gruppa kartla ikke utstrekningen på oljepølsa, men forsøkte i stedet å finne ut hva som levde inne i den.

De brukte spesielle instrumenter som benytter spor av DNA til å registrere tilstedeværelsen av opptil 50 000 ulike arter av bakterier og andre mikroorganismer i vannprøvene.

Undersøkelsene avslørte en stor mengde ulike oljespisende mikrober.

Nivået av slike bakterier er høyere enn normalt, og det virker som om de bryter ned oljen mye fortere enn antatt, mener forskerne bak den nye rapporten.

Fortere enn antatt

- Våre funn viser at overfloden av olje har ført til gjennomgripende endringer av mikrobesamfunnet ved å stimulere bakterier som er nært i slekt med kjente oljenedbrytende mikrober, sier Terry Hazen i ei pressemelding fra Lawrence Berkeley National Laboratory.

Genene som dukket opp i prøvene samsvarte i noen tilfeller sterkt med variasjonen i konsentrasjonene av ulike stoffer fra oljen.

Analyser av endringer i sammensetningen av hydrokarboner i økende avstand fra brønnen antyder at nedbrytningen skjer fortere enn antatt.

- Dette ser ut til å være en av hovedmekanismene bak den raske tilbakegangen av dypvanns-plumen som er observert, sier Hazen.

Ingen uoverensstemmelse

I første omgang kan det virke som om resultatene i den nye undersøkelsen strider mot konklusjonene i forrige ukes rapport, som pekte mot en langsom nedbrytning av oljen. Men det stemmer ikke, ifølge forskere fra begge leirer.

- Camilis artikkel og vår utfyller hverandre, skriver Hazen i en e-post til forskning.no

Camili er helt enig.

- Jeg har lest Dr. Hazens rapport og finner ingen motsigelser, skriver han i en e-post.

- Det kan nok oppstå litt forvirring på grunn av nyansene i uttrykksmåte. Hazens artikkel sier at nedbrytningsratene er raskere enn forventet ved 5 grader. Temperatur er en viktig faktor, fordi lavere vanntemperaturer generelt senker mikrobeaktiviteten, akkurat som i kjøleskapet.

Camili mener forskerne bak den nye undersøkelsen har gjort et fremragende arbeid. Han understreker at de to gruppenes oppdagelser støtter hverandre

Begge har for eksempel funnet den omtalte oljeplumen på 1100 meters dyp, som inneholder hydrokarboner som ser ut til å stamme fra Macondo-brønnen.

- Dr. Hazens funn indikerer også at mikrobiell nedbryting av hydrokarboner så ut til å skje uten vesentlig reduksjon av oksygen, skriver Camili i e-posten til forskning.no.

- Dermed konkluderer begge artiklene med at det er svært lite sannsynlig at aktiviteten til mikrobene skal skape døde soner hvor oksygenet i vannet er oppbrukt.

Kjemikalier og tilpasninger

Hazen tror grunnen til den relativt hurtige nedbrytningen kan være at oljen i Mexicogolfen inneholder forbindelser som er lettere nedbrytbare.

Han understreker også at bruken av kjemikalier som løser oljen opp i små dråper også kan ha hatt noe å si.

I tillegg er det naturlige lekkasjer av olje på havbunnen i dette området. Dette kan ha ført til tilpasninger i mikrobesamfunnet over lang tid, som nå altså har fått fortgang i nedbrytningen av oljesølet.

Det kan imidlertid være greit å merke seg at Hazen har gjort forskningen med forskningsmidler som han tidligere har fått fra Energy Bioscience Institute (EBI), nettopp for å studere hvordan mikrober kan være med på å bryte ned hydrokarboner. EBI finansieres av BP, selskapet som drev oljeboringa med Deepwater Horizon.

Referanser:

Terry C. Hazen m.fl: Deep-Sea Oil Plume Enriches Indigenous Oil-Degrading Bacteria, Sciencexpress, 24. august 2010. Se sammendrag

R. Camilli m.fl: Tracking Hydrocarbon Plume Transport and Biodegradation at Deepwater Horizon, Sciencexpress, 19. august 2010. Se sammendrag

Powered by Labrador CMS