Der våpenkappløpet startet

- Fremdeles fremstår den kalde krigens trusler som skremmende, sier professor Brit Salbu etter å ha besøkt Sovjetunionens prøvesprengningsområde. Forskeren ved Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM) bidrar med norsk kompetanse etter at FNs sikkerhetsråd har vedtatt "Full radiologisk evaluering av Semipalatinsk".

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Brit Salbu er valgt ut til å sitte i en arbeidsgruppe nedsatt av Det Internasjonale Atomenergibyrået, og sammensatt av internasjonale organisasjoner og uavhengige forskere.

Fra 28. mars til 4. april var hun derfor på en “IAEA-mission” til det nåværende nordøstlige Kazakhstan. Befaringen er bare starten på et tre-femårig prosjekt som skal kartlegge konsekvensene og foreslå tiltak etter 40 år og over 450 atomsprengninger. Semipalatinsk var ved siden av Novaja Semlja Sovjets testområde frem til unionens oppløsning i 1989.

- Det er en selsom opplevelse å besøke et prøvesprengningsområde, ikke minst i det forhenværende Sovjetunionen hvor vi selv var målet for aggresjonen. Det er ikke mange år siden et slikt besøk hadde vært utenkelig, og fremdeles fremstår den kalde krigens trusler som ganske skremmende, sier Salbu etter befaringen.

Stor forurensing men liten oversikt

Arbeidsgruppen består av seks medlemmer fra NATO, EU-kommisjonen og International Science & Technology Center (ISTC), samt fire uavhengige forskerne fra Frankrike, Storbritannia, Finland og altså Norge. De skal granske et område nesten like stort som Belgia.

- Målet med prosjektet er å sikre områder med høy forurensing, frigi ikke-forurensede områder til jordbruk og iverksette tiltak for “gråsone”-områder. Første fase omfatter kartlegging av områdene i de forskjellige kategoriene, for en slik oversikt finnes ikke fra før, opplyser Salbu.

"Karakterisering av partikkel fra Tel'kem, Semipalatinsk. De mørke områdene i det nederste bildet indikerer høyeste konsentrasjoner av plutonium. Bildet øverst er tatt med elektronmikroskop ved IPM, NLH, mens bildet under er laget ved hjelp av synkrotronbasert mikro-røntgen fluorescens ved synkrotronen i Hamburg (HASYLAB) og viser fordelingen av plutonium i partikkelen."

Forurensingene i området er mange og uensartede, men det finnes bare udokumenterte påstander om helsemessige konsekvensene og ingen kjent kunnskap om virkninger på dyreliv eller jordbruk. At undergrunnssprengningene har forurenset grunnvannet, vet man imidlertid.

- Isotoplaboratoriet ved NLH har allerede analysert “hete” partikler med plutonium og uran fra Ground Zero, hvor flest sprengninger ble gjort. Disse bidro til spredningen over hele området, mens størst lokal forurensing finnes ved noen “atomic lakes”, som er kratersjøer dannet av sprengning av flere bomber samtidig.

Den forbudte sonen

Semipalatinsk-området ble bygget opp av Gulag-fanger og stod klar til den første prøvesprengningen i august 1949. Den kom som en stor overraskelse på Vesten, og ble starten på våpenkappløpet under den kalde krigen.

- Hele Semipalatinsk testområde er fortsatt under militær kontroll og forbudt sone, samtidig som det drives primitivt jordbruk med hester og kameler her. Frem til oppløsningen av Sovjetunionen bodde cirka 35 000 mennesker i den lukkede byen Kutchatov, som vesentlig var knyttet til militære enheter. Nå er den en spøkelsesby med 9 000 innbyggere og stort behov for bistand fra det internasjonale samfunnet, forteller Brit Salbu.

- Hvordan ser det ut i et sterkt atomforurenset område?

- En kan se store kratere i bakken eller i fjell og atomic lakes. Testområdet som helhet minner om Nevada Test Site i USA, et ørkenområde med sparsom vegetasjon og store og små kratere “overalt”, sier hun.

Norsk kompetanse viktig

- Hvordan ser timeplanen for prosjektet ut?

- Arbeidsgruppen skal i løpet av mai lage en plan for gjennomføring av første del av prosjektet, og i løpet av året for hele prosjektet - en “assessment plan”. Vi håper det kan gjennomføres helikopter-målinger av hele området i 2005 og omfattende feltarbeide sommeren 2006, opplyser Salbu om prosjektet som også støttes av Utenriksdepartementet.

- IAEA-prosjektet er viktig for Kazakhstan og norsk kompetanse kan bidra vesentlig, konkluderer den fremstående NLH-forskeren.

Powered by Labrador CMS