CO2-importen større enn eksporten

Karbonfotavtrykket fra importen til Norge er nå større enn fotavtrykket fra eksporten, på tross av all oljen og gassen vi sender til utlandet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det viser en ny analyse av mengden CO2-utslipp innebygget i handel. Dette representerer en endring fra tidligere, hvor karbonfotavtrykket knyttet til eksport har dominert for Norges del.

Forklaringen er en jevn økning i importvolum og tilknyttede utslipp, samtidig som utslippene tilknyttet eksport holder seg stabile.

Spørsmålet som melder seg er hvor mye det egentlig hjelper å redusere CO2-utslippene her hjemme, når vi forbruker stadig mer av varer importert fra utlandet.

Outsourcing

Karbonlekkasje kalles det gjerne. De amerikanske forskerne bak den nye undersøkelsen kaller det outsourcing av CO2-utslipp.

Det er Steven J. Davis og Ken Caldeira ved Department of Global Ecology, Carnegie Institution of Washington i USA som står bak den nye studien.

Beregningene er basert på data fra 2004 fordi de beste relevante databasene ikke oppdateres ofte.

Sammenlignbare tall for 2001 ble analysert av de norske forskerne Edgar Hertwich og Glen Peters i forbindelse med studien Carbon footprints of nations som ble publisert i 2009.

Hertwich er professor ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU, mens Peters er forsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

2001-tallene viste at eksporten fremdeles hadde et større karbonfotavtrykk enn importen for Norges del.

- Blir for dumt

CO2-reguleringer og restriksjoner i Norge eller Europa kan føre til at energiintensiv industri må legge ned eller flytte produksjonen utenlands. Det kan også føre til at vi rett og slett bare forbruker mer importerte karbonintensive varer.

For eksempel har det vært diskusjoner om nedlegging av energiintensiv industri i Norge som indirekte effekt av EUs kvotesystem.

- Samtidig øker tilsvarende industriell produksjon i Kina, Sør-Afrika og andre land som bruker kull som energikilde. Det blir for dumt. Dette er noe som fremmes av en kortsiktig politikk som fokuserer på territoriale utslippsmål, sier Hertwich.

De amerikanske forskerne fremhever at mulige løsninger på klimaproblemet må ha et globalt omfang.

- Regionale karbonbegrensninger som ikke regner med handel er feilaktige, og klarer ikke å redusere utslippene i ønskelig skala, sier Steve Davis i en e-post til forskning.no.

Ett av hovedmålene for både den amerikanske og den norske analysen er å se på hvordan CO2-utslipp henger sammen med forbruk.

Dette kan du lese mer om i denne artikkelen.

Referanser:

Steven J. Davis og Ken Caldeira; Consumption-based accounting of CO2 emissions; PNAS mars 2010, doi: 10.1073/pnas.0906974107.

Edgar G. Hertwich og Glen P. Peters: Carbon Footprints of Nations: A Global, Trade-Linked Analysis; Environmental Science & Technology; 2009; 43 (16), ss. 6414-6420; juni 2009; DOI: 10.1021/es803496a.

Powered by Labrador CMS