CO2-importen større enn eksporten

Karbonfotavtrykket fra importen til Norge er nå større enn fotavtrykket fra eksporten, på tross av all oljen og gassen vi sender til utlandet.
19.3 2010 05:00

Det viser en ny analyse av mengden CO2-utslipp innebygget i handel. Dette representerer en endring fra tidligere, hvor karbonfotavtrykket knyttet til eksport har dominert for Norges del.

Forklaringen er en jevn økning i importvolum og tilknyttede utslipp, samtidig som utslippene tilknyttet eksport holder seg stabile.

Spørsmålet som melder seg er hvor mye det egentlig hjelper å redusere CO2-utslippene her hjemme, når vi forbruker stadig mer av varer importert fra utlandet.

Outsourcing

Karbonlekkasje kalles det gjerne. De amerikanske forskerne bak den nye undersøkelsen kaller det outsourcing av CO2-utslipp.

Det er Steven J. Davis og Ken Caldeira ved Department of Global Ecology, Carnegie Institution of Washington i USA som står bak den nye studien.

Beregningene er basert på data fra 2004 fordi de beste relevante databasene ikke oppdateres ofte.

Sammenlignbare tall for 2001 ble analysert av de norske forskerne Edgar Hertwich og Glen Peters i forbindelse med studien Carbon footprints of nations som ble publisert i 2009.

Hertwich er professor ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU, mens Peters er forsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

2001-tallene viste at eksporten fremdeles hadde et større karbonfotavtrykk enn importen for Norges del.

- Blir for dumt

CO2-reguleringer og restriksjoner i Norge eller Europa kan føre til at energiintensiv industri må legge ned eller flytte produksjonen utenlands. Det kan også føre til at vi rett og slett bare forbruker mer importerte karbonintensive varer.

For eksempel har det vært diskusjoner om nedlegging av energiintensiv industri i Norge som indirekte effekt av EUs kvotesystem.

- Samtidig øker tilsvarende industriell produksjon i Kina, Sør-Afrika og andre land som bruker kull som energikilde. Det blir for dumt. Dette er noe som fremmes av en kortsiktig politikk som fokuserer på territoriale utslippsmål, sier Hertwich.

De amerikanske forskerne fremhever at mulige løsninger på klimaproblemet må ha et globalt omfang.

- Regionale karbonbegrensninger som ikke regner med handel er feilaktige, og klarer ikke å redusere utslippene i ønskelig skala, sier Steve Davis i en e-post til forskning.no.

Ett av hovedmålene for både den amerikanske og den norske analysen er å se på hvordan CO2-utslipp henger sammen med forbruk.

Dette kan du lese mer om i denne artikkelen.


 

Referanser:

Steven J. Davis og Ken Caldeira; Consumption-based accounting of CO2 emissions; PNAS mars 2010, doi: 10.1073/pnas.0906974107.

Edgar G. Hertwich og Glen P. Peters: Carbon Footprints of Nations: A Global, Trade-Linked Analysis; Environmental Science & Technology; 2009; 43 (16), ss. 6414-6420; juni 2009; DOI: 10.1021/es803496a.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. 7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.

Annonse

Forskeren forteller:Mange gravide blir lagt inn på sykehus og behandlet unødvendig fordi legene tror de skal føde for tidlig. Nå viser ny forskning hvordan de bedre kan forutsi for tidlige fødsler.
Forskeren forteller:Forskere i Norge og India har funnet genmarkører som styrer hvor motstandsdyktig Rohu-karpe er mot bakteriesykdommen Aeromoniasis. 

Stigende temperaturer får bakteriene til å våkne til liv i Grønlands permafrost. Det truer restene fra gamle kulturer som ligger begravd i den frosne jorden.

En gummibåt med forskere glir ut på et stille, tåkelagt vann. De skal løse ei arktisk miljøkrimgåte: Hvorfor er nivåene på miljøgifter i røye på Bjørnøya 300 ganger høyere enn i røye i Sverige?