CO2-importen større enn eksporten

Karbonfotavtrykket fra importen til Norge er nå større enn fotavtrykket fra eksporten, på tross av all oljen og gassen vi sender til utlandet.
19.3 2010 05:00

Det viser en ny analyse av mengden CO2-utslipp innebygget i handel. Dette representerer en endring fra tidligere, hvor karbonfotavtrykket knyttet til eksport har dominert for Norges del.

Forklaringen er en jevn økning i importvolum og tilknyttede utslipp, samtidig som utslippene tilknyttet eksport holder seg stabile.

Spørsmålet som melder seg er hvor mye det egentlig hjelper å redusere CO2-utslippene her hjemme, når vi forbruker stadig mer av varer importert fra utlandet.

Outsourcing

Karbonlekkasje kalles det gjerne. De amerikanske forskerne bak den nye undersøkelsen kaller det outsourcing av CO2-utslipp.

Det er Steven J. Davis og Ken Caldeira ved Department of Global Ecology, Carnegie Institution of Washington i USA som står bak den nye studien.

Beregningene er basert på data fra 2004 fordi de beste relevante databasene ikke oppdateres ofte.

Sammenlignbare tall for 2001 ble analysert av de norske forskerne Edgar Hertwich og Glen Peters i forbindelse med studien Carbon footprints of nations som ble publisert i 2009.

Hertwich er professor ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU, mens Peters er forsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

2001-tallene viste at eksporten fremdeles hadde et større karbonfotavtrykk enn importen for Norges del.

- Blir for dumt

CO2-reguleringer og restriksjoner i Norge eller Europa kan føre til at energiintensiv industri må legge ned eller flytte produksjonen utenlands. Det kan også føre til at vi rett og slett bare forbruker mer importerte karbonintensive varer.

For eksempel har det vært diskusjoner om nedlegging av energiintensiv industri i Norge som indirekte effekt av EUs kvotesystem.

- Samtidig øker tilsvarende industriell produksjon i Kina, Sør-Afrika og andre land som bruker kull som energikilde. Det blir for dumt. Dette er noe som fremmes av en kortsiktig politikk som fokuserer på territoriale utslippsmål, sier Hertwich.

De amerikanske forskerne fremhever at mulige løsninger på klimaproblemet må ha et globalt omfang.

- Regionale karbonbegrensninger som ikke regner med handel er feilaktige, og klarer ikke å redusere utslippene i ønskelig skala, sier Steve Davis i en e-post til forskning.no.

Ett av hovedmålene for både den amerikanske og den norske analysen er å se på hvordan CO2-utslipp henger sammen med forbruk.

Dette kan du lese mer om i denne artikkelen.


 

Referanser:

Steven J. Davis og Ken Caldeira; Consumption-based accounting of CO2 emissions; PNAS mars 2010, doi: 10.1073/pnas.0906974107.

Edgar G. Hertwich og Glen P. Peters: Carbon Footprints of Nations: A Global, Trade-Linked Analysis; Environmental Science & Technology; 2009; 43 (16), ss. 6414-6420; juni 2009; DOI: 10.1021/es803496a.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

Universitetet i Oslo

Læreren og elevene bruker tiden effektivt og undervisningen foregår uten særlige forstyrrelser. Det viser analyser fra en omfattende videostudie som gjennomføres på ungdomstrinnet.

NTNU

Legene oppsøkte to barnehager for å undersøke friske barn. Men i barnehagen viste det seg at 43 prosent av barna hadde minst ett virus i luftveiene.

Nord universitet

Det er fullt mulig å få til mer heltidsarbeid i helse- og omsorgssektoren. Sentrale personer i organisasjonen må bare ønske det sterkt nok, mener forsker.

Siste fra forskningsmiljøene

Politihøgskolen

Forskere ville finne ut hva som skjer når politistudenter bruker kamerabriller under øvelser der det blir avfyrt skudd.

Universitetet i Oslo

Det viser seg at Svartedauden skyldes raske klimaendringer i Sentral-Asia. – Det er god grunn til å tro at også andre sykdommer kan få ny utbredelse på grunn av klimaendringer, sier forsker.

Østlandsforskning

Kvinner i Forsvaret bruker ulike strategier for å føle seg verdsatt, viser ny forskning. 

Foreldre, spesiell mødre, bør få opplæring i hvordan de oppdrar barna sine, slik at de ikke blir umoralske tyranner på fotballbanen, konkluderer en ny studie. Dårlig sportsånd må bekjempes tidlig, for moral og doping henger sammen, forteller forsker.  

Forskere og fagpersoner slår alarm og mener at barna får for lite tid til lek. De er bekymret for at barnehagen blir en arena for formell læring på bekostning av leken.

En tiendedel av verdens villmark har forsvunnet siden begynnelsen av 1990-tallet, viser ny studie.

Forskeren forteller:

Den overordna utviklinga for klimaet vårt dei siste tiåra er ikkje til å ta feil av: di meir vi aukar CO2-innhaldet i atmosfæren dei neste tiåra, di større grunn har vi til å vere urolege for framtida vår.