Verden blir mørkere

Menneskenes utslipp forårsaker ikke bare global oppvarming. Økende mengder skyer og partikler i atmosfæren fører også til at stadig mindre stråling fra Sola treffer jordoverflaten.
21.5 2004 05:00

Teorien om såkalt global dimming har vært kontroversiell, men nå synes forskerne å være enige om at flere skyer og partikler i atmosfæren fører til mindre innstråling fra Sola.

Noen av forskerne vegrer seg likevel fremdeles for å diskutere effekten offentlig, fordi de frykter at den vil bli brukt som unnskyldning for å ikke bekymre seg om global oppvarming.

Tautrekking

Det virker nemlig som økt luftforurensning - spesielt over Asia - sammen med større mengder skyer, har gitt en avkjølende effekt på planetens overflate samtidig som karbondioksid og andre drivhusgasser har bidratt til en oppvarming av atmosfæren.

Det er som om det foregår en tautrekking i klimasystemet, og utfallet er på ingen måte enkelt å forutsi. Global forurensning kan nemlig være med på å holde global oppvarming i sjakk.

Teoriene om global dimming har vært diskutert stille og rolig i vitenskapelige kretser det siste tiåret, og ifølge tidsskriftet Nature har forskere registrert to - fire prosents reduksjon per tiår i mengden solstråling som når jordoverflaten. For 20 år siden ble teoriene avvist som utrolige.

Ble oversett

Den første som rapporterte om global dimming var Atsumu Ohmura fra det sveitsiske, offentlige Institute of Technology. I 1989 publiserte han sin overraskende oppdagelse - at solinnstrålingen til bakken hadde gått ned med mer enn ti prosent på tre tiår.

Funnet gikk imot all daværende vitenskapelig tenking på feltet, og ingen andre forskere ble imponert. Ohmura ble rett og slett ignorert.

Men han var ikke alene. I løpet av 1990-tallet ble det publisert flere studier som viste at solinnstrålingen var på vei ned - i Irland, Arktis, Antarktis og Japan. Én studie viste at innstrålingen til tidligere Sovjetunionen hadde gått ned med nesten 20 prosent mellom 1960 og 1987.

Problemet var at de fleste klimaforskerne som så rapportene rett og slett ikke trodde på dem.

Over 35 prosent i Hong Kong

Nå er flere forskere enige om at mengden solinnstråling har gått ned med hele ti prosent mellom 1960 og 1990. Enkelte steder, for eksempel i Hong Kong, har strålingen gått ned med over 35 prosent. Hvor mye dimming som faktisk har foregått er imidlertid fremdeles tema for diskusjon.

Forskere tror uansett at årsaken er at partikler og skyer i atmosfæren reflekterer og sprer sollyset. Satellittmålinger viser at Sola skinner like sterkt som alltid, mens bakkemålinger viser at innstrålingen minker.

Inntil nå har studier på global dimming begrenset seg til den nordlige halvkule, noe som har fått enkelte til å spørre seg om det dreier seg om en lokal effekt - eller om effekten eksisterer i det hele tatt.

Sør for ekvator

Denne uken presenterte australske forskere resultater som viser at effekten også finnes sør for ekvator. Fordampningsraten i Australia har gått ned de siste 30 årene, noe som er et sikkert tegn på at mindre varmestråling når jordoverflaten.

- Dette viser at det handler om et globalt fenomen, sier Michael Roderick, fra Australian National University i Canberra. Han har ledet den nye australske studien.

- Standardoppfatningen er at Australia vil tørke ut ved global oppvarming, men det stemmer rett og slett ikke. Verden blir faktisk mindre tørr, sier Roderick til Nature.

Mindre fordampning

I mange scenarier for global oppvarming spås en økende fordampning, men en nedkjøling på grunn av global dimming kan virke i motsatt retning.

Faktisk forklarer global dimming noe som klimaforskere har klødd seg i håret over en stund. Flere studier viser nemlig at fordampningsraten på Jorda har gått ned de siste årene.

Roderick har nylig fortalt australske styresmakter at global dimming kan være en god ting. Han ser global dimming som del av en negativ tilbakekoblingsmekanisme, som gjør at atmosfæren er i stand til å regulere seg selv.

Blokkerer og sprer lyset

Når vi svir av fossilt brensel, er det nemlig ikke bare mengden karbondioksid i atmosfæren som øker. Forbrenningen pumper også ørsmå partikler ut i lufta. Flere partikler sammen med høyere temperatur gir flere skyer.

Både partiklene og skyene bidrar til å blokkere strålene fra Sola. I tillegg fører det spredte lyset, som faktisk slippes gjennom, til at plantene tar opp ekstra mye karbondioksid fra lufta.

Ifølge Roderick bidrar denne mekanismen til å stabilisere CO2-nivået, og beskytter dermed mot at en global oppvarming løper løpsk.

- Diffust lys er som å gi plantene steroider, forklarer Roderick.

Økt fotosyntese

Spredt lys beveger seg i sikksakkmønster, og treffer alle delene av plantenes blader, heller enn bare én overflate. Selv om den gjennomsnittlige mengden stråling går ned, øker plantenes fotosyntese og mer karbondioksid fjernes fra atmosfæren.

De eneste plantene som kanskje lider er de som står i drivhus i Nord-Europa, fordi de trenger sollyset så sårt at en reduksjon kan påvirke veksten.

Konferanse

De ovenfor nevnte resultatene har kommet frem på konferansen Joint Assembly of the American and Canadian Geophysical Unions i Montreal. Ifølge Nature er det første gang alle de ledende forskerne på feltet møtes, og heretter kommer global dimming til å være godt plassert på forskningskartet.

Forskere på konferansen fremhever at det er viktig å forstå global dimming for å kunne utarbeide de beste strategiene for å takle forurensning og klimaforandringer. For eksempel vil det ikke være noe sjakktrekk å filtrere ut partikler samtidig som vi fortsetter å pumpe CO2 ut i lufta.

En slik strategi vil kunne forrykke balansen, og faktisk bidra til økt global oppvarming, mener Shep Cohen fra Institute of Soil, Water and Environmental Sciences i Israel.

Global dimming er ikke nevnt i noen av rapportene fra Det internasjonale klimapanelet (IPCC), og effekten er ikke tatt med i de store klimamodellene.

Uavklart

Det er mange aspekter ved teorien som trenger videre utredning. For eksempel blir det stilt spørsmål ved hvor pålitelige måleinstrumentene er. For å måle innstrålingen fra Sola til jordoverflaten benyttes radiometere. Dette er flate svarte bokser dekket av glass.

Som asfalt om sommeren blir boksen varm når den absorberer solenergien. Litt skitt eller støv på glasset kan gi feil målinger.

Dynamikken bak global dimming er heller ikke forstått. Antarktis, som er forventet å ha ganske ren luft, har også opplevd dimming, mens andre mindre forurensede områder har lite eller ingen dimming.

- Gorilla ved spisebordet

Global dimming er altså et vitenskapelig problem som fremdeles er i definisjonsfasen, og dimensjonene er enda ikke klare.

- Det kan sitte en stor gorilla ved spisebordet, og vi visste ikke om det, sier Dr. Veerabhadran Ramanathan, professor i klima- og atmosfæreforskning ved University of California i San Diego, til New York Times.

Referanser:

G. Stanhill og S. Cohen; Global Dimming: A Review of the Evidence; Agricultural and Forest Meteorology; volum 107; side 255-278; 2001 (doi:10.1016/S0168-1923(00)00241-0).

M. Roderick and G. Farquhar; The Cause of Decreased Pan Evaporation Over the Past 50 Years; Science; volum 298; side 1410-1411; 2001 (10.1126/science.1075390).

B. Liepert; Observed Reductions of Surface Solar Radiation at Sites in the US and Worldwide; Geophysical Research Letters; volume 29; side 1421-1433; 2002 (doi:10.1029/2002GL014910).

Lenker:

Nature: Look forward to a darker world
Time Magazine: Is Earth Getting Darker?
New York Times: Globe Grows Darker as Sunshine Diminishes 10% to 37 %
Guardian: Goodbye sunshine

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse