Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra NILU - Norsk institutt for luftforskning

Mer klimagasser i atmosfæren

Målinger på Svalbard viser at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren fortsetter å øke. Mest oppsiktsvekkende er den sterke økningen i nivåene av metan.
14.3 2009 05:00


Arktis

Metankonsentrasjonen er den høyeste som hittil er målt over Svalbard, med en økning på 0,6 prosent fra 2006.

Fra 2004 er økningen på rundt 1 prosent. Foreløpige tall for 2008 viser at trenden fortsetter.

– Dette er en relativt stor økning, spesielt fordi metannivået har vært tilnærmet konstant fra 1999 til 2005.

– At endringen er større på Svalbard enn andre steder, kan være tegn på at kilden er å finne på nordlige breddegrader, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre ved NILU(Norsk institutt for luftforskning), som er prosjektleder for programmet.

Andre målestasjoner rundt om i verden viser samme tendens. Veksten fra 2006 til 2007 er spesielt høy ved stasjonene i Irland, Nord-Canada og Svalbard.

I samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT) overvåker NILU 23 klimagasser og ozonreduserende stoffer på Zeppelinfjellet i Ny-Ålesund på Svalbard. CO2 måles av Stockholms universitet på samme sted.

– Målingene er viktig informasjon for forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale, som avsluttes i København i desember.

– Økningen i konsentrasjonen av klimagasser viser at det er helt nødvendig å få på plass en ambisiøs klimaavtale for perioden etter 2012, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Følger utviklingen nøye

Årsaken er foreløpig ikke klarlagt, og det er for tidlig å si om trenden med økende konsentrasjoner av metan vil fortsette.

SFT og NILU følger utviklingen nøye sammen andre forskningsmiljøer.


Målinger av metan i atmosfæren over Svalbard. (Illustrasjon: NILU)

– En teori er at de store mengdene metan som naturlig er lagret både i permafrostområdene i Russland og Nord-Amerika, og på bunnen i de arktiske havområdene, blir frigitt til atmosfæren som følge av stigende temperaturer og mindre dekke av snø og is, forteller Cathrine Lund Myhre.

Stigende CO2-nivåer



Zeppelinobservatoriet på Svalbard. (Foto: NILU)

Også CO2-konsentrasjonen som forskere ved Stockholms universitet måler på Zeppelin-stasjonen, viser årvisse rekorder.

I 2007 var gjennomsnittet for året 384 ppm (måleenhet for konsentrasjon i parts per million - deler per million).

Ferske tall for 2008 viser at konsentrasjonen er steget til 386 ppm, en økning på 0,6 prosent på ett år. Da målingene på Svalbard begynte i 1988, var konsentrasjonen 358 ppm.

Det betyr at CO2-konsentrasjonene i atmosfæren har økt med nesten 8 prosent siden målingene begynte i 1988. Siden førindustriell tid omkring 1750 har den økt med 37 prosent. Årsaken er stadig større CO2-utslipp fra svært mange land.

– Norge og EU står samlet bak målet om at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skal øke mer enn to grader Celsius. I følge FNs klimapanel må CO2-konsentrasjonen da ikke overstige 350-400 ppm.

– Det betyr at globale utslipp av klimagasser må stabiliseres innen 2015, for så å reduseres med 50-85 prosent innen 2050, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Mindre ozonreduserende stoffer

Det er en rekke gasser som både er klimagasser og bryter ned ozonlaget. For første gang viser de ozonnedbrytende KFK-gassene (klorfluorkarboner) som måles på Svalbard en nedgang.

Det ser derfor ut til at Montrealprotokollen om beskyttelse av ozonlaget har god effekt. Det samme gjelder for haloner.

– Det er positivt at vi for første gang ser en nedgang i alle KFK-gassene vi måler. Dessverre ser vi samtidig en økning i erstatningsgassene, som er sterke klimagasser, sier Cathrine Lund Myhre.

Førstegenerasjons erstatningsgasser for KFK er hydroklorfluorkarboner (HKFK), som stadig øker til tross for utfasing i industrialiserte land. Årsaken er trolig at HKFK-bruken i utviklingsland er sterkt økende.

Det er vedtatt internasjonalt at forbruk og produksjon av HKFK i u-land skal fryses innen 2013.

Mer hydrofluorkarboner

Andregenerasjons erstatningsgasser for KFK er hydrofluorkarboner (HFK), som nå viser den sterkeste økningen. I perioden 2001-2007 økte konsentrasjonen av de ulike HFK-gassene i atmosfæren over Svalbard med mellom 130 og 190 prosent.

I Norge ble det etablert en importavgift i 2003 som forventes å begrense veksten i bruken av stoffet betydelig.

Konsentrasjonen av svovelheksafluorid (SF6) i atmosfæren over Svalbard er fortsatt lav, selv om den økte med 25 prosent fra 2001 til 2007.

Dette henger sammen med en sterk økning av SF6-utslippene globalt. I Norge ble SF6-utslippene redusert med 95 prosent fra 1990 til 2007.
 

Lenke:

Greenhouse gas monitoring at the Zeppelin station: Annual report 2007 (PDF)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Annonse

Viktige målinger på Svalbard

  • Målingene som NILU gjør i samarbeid med SFT av klimagasser og ozonreduserende stoffer i atmosfæren over Svalbard, har foregått siden 2000. De inngår i flere globale, regionale og nasjonale overvåkningsnettverk. Stockholms universitet måler CO2.
     
  • Dataene er viktige i vurderingen av oppnåelsen av Montrealprotokollen om reduksjon av ozonreduserende stoffer, og framover til å vurdere oppnåelse av Kyotoprotokollen om reduksjoner av klimagasser.
     
  • Det er viktig med målinger over tid for å se eventuelle endringer i konsentrasjoner av både klimagasser og ozonreduserende stoffer i atmosfæren. På Svalbard er det svært få lokale forurensningskilder. Det gjør Zeppelin-stasjonen i Ny-Ålesund svært godt egnet til å overvåke globale nivåer og trender for klimagasser og ozonreduserende stoffer.
     
  • NILU utvikler metoder som – ved hjelp av observasjoner, modeller og værdata – skal gjøre det mulig å spore noen av klimagassutslippene tilbake til kilden i de ulike land.

 

Disse vesenene var blant de aller første dyreartene og dominerte  verdenshavene i sin storhetstid. 

Få menn blir sykepleiere. Men de som gjør det skaffer seg rom til å være mann, samtidig som de vil gi omsorg og hjelpe.

Uoppnåelig, politisk og upresist. Togradersmålet er omstridt, men er i det minste bedre enn ikke å ha et mål i det hele tatt, mener norske klimaforskere.

En britisk ekspedisjon har kartlagt deler av havisen på Sørpolen, hvor de fant tykkere is enn forventet.