Saken er produsert og finansiert av NILU - Norsk institutt for luftforskning

Mer klimagasser i atmosfæren

Målinger på Svalbard viser at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren fortsetter å øke. Mest oppsiktsvekkende er den sterke økningen i nivåene av metan.
14.3 2009 05:00


Arktis

Metankonsentrasjonen er den høyeste som hittil er målt over Svalbard, med en økning på 0,6 prosent fra 2006.

Fra 2004 er økningen på rundt 1 prosent. Foreløpige tall for 2008 viser at trenden fortsetter.

– Dette er en relativt stor økning, spesielt fordi metannivået har vært tilnærmet konstant fra 1999 til 2005.

– At endringen er større på Svalbard enn andre steder, kan være tegn på at kilden er å finne på nordlige breddegrader, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre ved NILU(Norsk institutt for luftforskning), som er prosjektleder for programmet.

Andre målestasjoner rundt om i verden viser samme tendens. Veksten fra 2006 til 2007 er spesielt høy ved stasjonene i Irland, Nord-Canada og Svalbard.

I samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT) overvåker NILU 23 klimagasser og ozonreduserende stoffer på Zeppelinfjellet i Ny-Ålesund på Svalbard. CO2 måles av Stockholms universitet på samme sted.

– Målingene er viktig informasjon for forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale, som avsluttes i København i desember.

– Økningen i konsentrasjonen av klimagasser viser at det er helt nødvendig å få på plass en ambisiøs klimaavtale for perioden etter 2012, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Følger utviklingen nøye

Årsaken er foreløpig ikke klarlagt, og det er for tidlig å si om trenden med økende konsentrasjoner av metan vil fortsette.

SFT og NILU følger utviklingen nøye sammen andre forskningsmiljøer.


Målinger av metan i atmosfæren over Svalbard. (Illustrasjon: NILU)

– En teori er at de store mengdene metan som naturlig er lagret både i permafrostområdene i Russland og Nord-Amerika, og på bunnen i de arktiske havområdene, blir frigitt til atmosfæren som følge av stigende temperaturer og mindre dekke av snø og is, forteller Cathrine Lund Myhre.

Stigende CO2-nivåer



Zeppelinobservatoriet på Svalbard. (Foto: NILU)

Også CO2-konsentrasjonen som forskere ved Stockholms universitet måler på Zeppelin-stasjonen, viser årvisse rekorder.

I 2007 var gjennomsnittet for året 384 ppm (måleenhet for konsentrasjon i parts per million - deler per million).

Ferske tall for 2008 viser at konsentrasjonen er steget til 386 ppm, en økning på 0,6 prosent på ett år. Da målingene på Svalbard begynte i 1988, var konsentrasjonen 358 ppm.

Det betyr at CO2-konsentrasjonene i atmosfæren har økt med nesten 8 prosent siden målingene begynte i 1988. Siden førindustriell tid omkring 1750 har den økt med 37 prosent. Årsaken er stadig større CO2-utslipp fra svært mange land.

– Norge og EU står samlet bak målet om at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skal øke mer enn to grader Celsius. I følge FNs klimapanel må CO2-konsentrasjonen da ikke overstige 350-400 ppm.

– Det betyr at globale utslipp av klimagasser må stabiliseres innen 2015, for så å reduseres med 50-85 prosent innen 2050, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Mindre ozonreduserende stoffer

Det er en rekke gasser som både er klimagasser og bryter ned ozonlaget. For første gang viser de ozonnedbrytende KFK-gassene (klorfluorkarboner) som måles på Svalbard en nedgang.

Det ser derfor ut til at Montrealprotokollen om beskyttelse av ozonlaget har god effekt. Det samme gjelder for haloner.

– Det er positivt at vi for første gang ser en nedgang i alle KFK-gassene vi måler. Dessverre ser vi samtidig en økning i erstatningsgassene, som er sterke klimagasser, sier Cathrine Lund Myhre.

Førstegenerasjons erstatningsgasser for KFK er hydroklorfluorkarboner (HKFK), som stadig øker til tross for utfasing i industrialiserte land. Årsaken er trolig at HKFK-bruken i utviklingsland er sterkt økende.

Det er vedtatt internasjonalt at forbruk og produksjon av HKFK i u-land skal fryses innen 2013.

Mer hydrofluorkarboner

Andregenerasjons erstatningsgasser for KFK er hydrofluorkarboner (HFK), som nå viser den sterkeste økningen. I perioden 2001-2007 økte konsentrasjonen av de ulike HFK-gassene i atmosfæren over Svalbard med mellom 130 og 190 prosent.

I Norge ble det etablert en importavgift i 2003 som forventes å begrense veksten i bruken av stoffet betydelig.

Konsentrasjonen av svovelheksafluorid (SF6) i atmosfæren over Svalbard er fortsatt lav, selv om den økte med 25 prosent fra 2001 til 2007.

Dette henger sammen med en sterk økning av SF6-utslippene globalt. I Norge ble SF6-utslippene redusert med 95 prosent fra 1990 til 2007.
 

Lenke:

Greenhouse gas monitoring at the Zeppelin station: Annual report 2007 (PDF)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Viktige målinger på Svalbard

  • Målingene som NILU gjør i samarbeid med SFT av klimagasser og ozonreduserende stoffer i atmosfæren over Svalbard, har foregått siden 2000. De inngår i flere globale, regionale og nasjonale overvåkningsnettverk. Stockholms universitet måler CO2.
     
  • Dataene er viktige i vurderingen av oppnåelsen av Montrealprotokollen om reduksjon av ozonreduserende stoffer, og framover til å vurdere oppnåelse av Kyotoprotokollen om reduksjoner av klimagasser.
     
  • Det er viktig med målinger over tid for å se eventuelle endringer i konsentrasjoner av både klimagasser og ozonreduserende stoffer i atmosfæren. På Svalbard er det svært få lokale forurensningskilder. Det gjør Zeppelin-stasjonen i Ny-Ålesund svært godt egnet til å overvåke globale nivåer og trender for klimagasser og ozonreduserende stoffer.
     
  • NILU utvikler metoder som – ved hjelp av observasjoner, modeller og værdata – skal gjøre det mulig å spore noen av klimagassutslippene tilbake til kilden i de ulike land.

 

Siste fra forskningsmiljøene

NTNU

Legene oppsøkte to barnehager for å undersøke friske barn. Men i barnehagen viste det seg at 43 prosent av barna hadde minst ett virus i luftveiene.

Østlandsforskning

Kvinner i Forsvaret bruker ulike strategier for å føle seg verdsatt, viser ny forskning. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Journalistikken utvikler seg så raskt at medieforskerne nesten ikke klarer å holde tritt. Men det finnes fortsatt interessante forskjeller mellom nett og papir, ifølge en ny doktorgradsavhandling.

 

Siste fra forskningsmiljøene

Universitetet i Bergen

En studie viser at astma er tre ganger så vanlig blant barn der fedrene røykte i ungdommen, enn blant ikke-røykere.

Norges forskningsråd

For et tiår siden skulle nesten alle norske kommuner jobbe med omdømmebygging. Forskere har sjekket hvordan det gikk.

Universitetet i Bergen

Har du sprøyteskrekk? Da er det gode nyheter at vaksine med nesespray gir like god beskyttelse mot influensa som sprøytevaksine.

Foreldre, spesiell mødre, bør få opplæring i hvordan de oppdrar barna sine, slik at de ikke blir umoralske tyranner på fotballbanen, konkluderer en ny studie. Dårlig sportsånd må bekjempes tidlig, for moral og doping henger sammen, forteller forsker.  

Forskere og fagpersoner slår alarm og mener at barna får for lite tid til lek. De er bekymret for at barnehagen blir en arena for formell læring på bekostning av leken.

Hvis ødeleggelsene fortsetter i samme tempo, blir det ikke mye igjen av regnskogen.

Forskeren forteller:

Den overordna utviklinga for klimaet vårt dei siste tiåra er ikkje til å ta feil av: di meir vi aukar CO2-innhaldet i atmosfæren dei neste tiåra, di større grunn har vi til å vere urolege for framtida vår.