Nobelpris i kjemi for datamodeller

Martin Karplus, Michael Levitt and Arieh Warshel tildeles Nobelpris for «å ta kjemien inn i cyberspace».
10.10 2013 10:13


Martin Karplus (fra USA og Østerike), Michael Levitt (USA, Storbritannia og Israel) og Arieh Warshel (USA og Israel) deler på Nobelprisen i kjemi - og de 8 millioner svenske kronene som følger med.

Trioen får prisen for å ha lagt grunnlaget for de kraftfulle dataprogrammene som i dag brukes til å forstå og forutsi kjemiske prosesser.

– Datamodeller har blitt avgjørende for det meste av fremskrittene som gjøres i kjemien i dag, skriver Nobelkomiteen i en pressemelding.

Tidligere lagde kjemikere modeller ved bruk av plastballer og pinner. I dag lages de fleste modeller på datamaskiner.

– Trivelig måte å bli vekket på

Arbeidene trioen nå blir priset for ble gjort på 70-tallet.

I et intervju med det svenske nyhetsbyrået TT fortalte Martin Karplus hvordan han reagerte på nyheten. Da han fikk beskjeden var det ennå midt på natta i California der Karplus bor.'

– Jeg sov såklart, men det var en veldig fin måte å bli vekket på, sier han til TT gjennom svd.se.

– Det føles veldig bra å få en slik anerkjennelse, både for min egen del og for forskningsområdet. Det er mange som har bidratt. Mange studenter har utviklet området fra begynnelsen av 70-tallet, sier Karplus.

– Like viktig som forsøksrøret

Kjemiske reaksjoner oppstår så raskt at klassisk kjemi har vanskelig for å holde følge - det er nesten umulig å kartlegge hvert steg i en kjemiske prosess, skriver komitéen.

– Hjulpet av prisvinnernes metoder kan datamaskiner vise kjemiske prosesser. I dag er datamaskina et like viktig verktøy for kjemikeren som forsøksrøret, skriver komiteen.

Grunngivelsen for tildelinga i kortversjon er trioens «utvikling av multiskala modeller for komplekse kjemiske systemer».

Forskninga betegnes som «banebrytende» av komitéen som valgte de tre.

– Ettersom de lykkes med å få Newtons klassiske fysikk til å samarbeide med kvantefysikken. Før måtte kjemikerne velge enten eller. Årets prisvinnere tok det beste fra begge verdener og utarbeida metoder som knytter sammen de to, skriver komitéen.

– Venta på det

Professor ved universitetet i Bergen, Nathalie Reuter, har jobba sammen med prisvinner Karplus i et forskningsprosjekt ved et universitet i Strasbourg. Hun har venta på at trioen skulle få prisen.

– Det er veldig velfortjent. Fordi disse tre virkelig starta dette feltet. Modellene de utvikla er mye brukt i dag. Verktøyene de kom opp med er så mye brukt at det er vanskelig å bare peke på én ting de har betydning for, sier hun til NRK.

Hun er glad for annerkjennelsen til forskningsfeltet hun selv befinner seg innenfor og ser samtidig på pristildelinga som en hyllest til grunnforskning.

– Det spennende med denne prisen er at den bidrar til at de som lager verktøyene vi bruker til å løse spesifikke problem blir sett, sier Reuter.

Tippa på amerikansk prisreprise

En analytiker berykta for å tippe rett om nobelprisutdelinger, tippa på forhånd at amerikaneren Karl Barry Sharpless, som vant Nobelprisen i 2001, kom til å få prisen for andre gang.

Det slo altså ikke til.

Fjorårets vinnere av kjemiprisen,Robert J. Lefkowitz og Brian K. Kobila, vant prisen for celleforskning. De avslørte hvordan en type reseptorer i cellene fungerer.

– Et molekylært mesterverk, ifølge Nobelkomitéen.

Tilsammen 162 personer er tildelt Nobelprisen i kjemi, fordelt på 104 tildelinger siden 1901. Fire av de 162 vinnerne er kvinner, blant de fire er verdens kanskje mest kjente vitenskapskvinne, Marie Curie. Hun fikk prisen for sin forskning på radioaktivitet, en forskning som sannsynligvis også ble hennes bane.

Flest priser til organisk kjemi

I åtte av de 112 prisårene har Nobelkomiteen ikke funnet en verdig vinner av kjemiprisen. Prisen ble da ikke delt ut, slik statuttene for prisen tilsier.

Det mest prisbelønnede feltet innen kjemien er organisk kjemi. Hele 25 priser har gått til forskere innen dette området.

For å vinne en Nobelpris må man være nominert av en «kvalifisert person». Nominasjonene gjøres etter invitasjon fra Nobelkomitéen. Ingen kan nominere seg selv.

I morgen torsdag offentliggjøres vinneren av Nobelprisen i litteratur. Fredag annonseres fredsprisvinneren, mens økonomiprisen tildeles mandag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

I samarbeid med:



 

Denne saken er produsert av NRK.