Nobelpris for celleoppdagelser

– Oh my god, reagerte Randy W. Schekman da han fikk vite at han, sammen med James E. Rothman og Thomas C. Südhof, er årets vinner av Nobelpris i fysiologi eller medisin.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

James E. Rothman og Randy W. Schekman er amerikanere, mens Thomas C. Südhof er født i Tyskland. Sammen vant de årets Nobelpris i fysiologi eller medisin. (Foto: Nobelprize.org)

I samarbeid med:



 

Denne saken er produsert av NRK.

Prisen får de for sin oppdagelse av en mekanisme som regulerer vesikkeltransporten, et viktig transportsystem i cellene våre.

– Vinnerne har løst mysteriet om hvordan cellene organiserer sitt transportsystem. Dette systemet er viktig for en rekke fysiologiske prosesser, skriver Nobelkomiteen i en pressemelding.

Blant annet bidrar forskningen til forståelse av sykdommer som diabetes og nevrologiske sykdommer.

– Oh my god

Prisbelønnede Randy Schekman reagerer med få ord overfor overfor et svensk nyhetsbyrå like etter han har fått nyheten:

– Oh my god, oh my god, sier han til byrået TT fra sengekanten ifølge SvD Nyheter.

– Jeg hadde tenkt ut noe mer elegant å si, men det var det første jeg kom på, sier han så.

Tre forskere - tre nye oppdagelser

Her kan du lese Nobelkomiteens inngående forklaring av vinnernes forskning.

Forstyrrelser i det intrikate systemet prisvinnerne har avdekket gir skadelig effekt.

– Forstyrrelser bidrar til tilstander som nevrologiske sykdommer, diabetes og immunologiske forstyrrelser, skriver komiteen.

– Seint, men forventa

Professor Jaakko Saraste ved Universitetet i Bergen er slett ikke overraska over at prisen gikk nettopp til disse tre. Han har forska innenfor samme felt som de tre, og husker godt da de prisvinnende studiene ble publisert.

– Oppdagelsene deres var sensasjonelle da de kom på 80- og 90-tallet. Det eneste som kan sies å være overraskende med tildelinga er at den kanskje kom noe seint, sier Saraste til NRK.

Professor Harald Stenmark tilknytta Universitetet i Oslo skrev doktorgrad om nettopp vesikkeltransport. Han sier det er vanlig at tildelinger innenfor denne sjangeren kommer flere år etter oppdagelsene ble gjort, fordi det tar tid å se den faglige rekkevidden av oppdagelser som blir gjort.

– Dette er spennende studier av fundamental art og med stor betydning, sier han til NRK.

Til årets Nobelpris i fysiologi eller medisin kom det inn 380 nominasjoner fra hele verden.

DNA og molekylærbiologi vinner oftest

Forskningsområdene som har fått nobelprisen i fysiologi og medisin oftest er DNA og molekylærbiologi,ifølge Göran K. Hansson, sekretær for nobelkomitteen for fysiologi og medisin.

Fjorårets pris i medisin og fysiologi gikk til britiske John B. Gurdon (79) og japanske Shinya Yamanaka (50). De fikk den for det Nobelkomiteen betegna som en banebrytende oppdagelse innen stamcelleforskning.

Fjorårets prisvinnende forskning gav ifølge komiteen ny mulighet til å studere sykdommer og utvikle metoder for diagnostisering og terapi.

Her kan du lese mer om nobelprisen i medisin.

Fredspris på fredag

I morgen deles prisen i fysikk, før nobelprisen i kjemi onsdag. Førstkommende mandag gjøres vinneren av økonomiprisen kjent.

De som venter på annonseringa av nobelprisen i litteratur kan måtte smøre seg med tålmodighet, for her er tidspunktet ennå ikke satt.

Det som imidlertid har vært klart lenge er annonseringa av fredsprisen, det skjer førstkommende fredag kl 11. Selve utdelinga av fredsprisen skjer i Oslo den 10. desember.

Storfavoritten til å få årets fredspris er 16 år gamle Malala.

Powered by Labrador CMS