Mer foto og video i forskningsformidling

- Bilder og video kan vise sider ved forskningen som man ikke får frem i skrift, sier den etiopiske doktorgradsstudenten Rahwa Mussie. Resultatet blir spesielt kraftfullt når forskningen skal formidles til grupper med lav leseferdighet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Rahwa Mussie får støtte av Ole Bjørn Rekdal og Trygve Tollefsen ved Høgskolen i Bergen, som etterlyser økt bruk av visuell dokumentasjon i forskningsformidlingen.

- Bruk av foto og video i kombinasjon med lokale språk kan være spesielt kraftfullt og viktig i formidling både til og fra grupper hvor andelen som kan lese og skrive er liten, understreker Trygve Tollefsen.

- Forskerne henger etter

I høst har han ledet kurset i visuell dokumentasjon for syv doktorgradsstudenter fra Etiopia, Sudan og Tanzania som er finansiert gjennom NUFU-prosjektet, “Gender, generation and social mobilisation”.

Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen er partnerinstitusjoner i prosjektet på den norske siden.

- En grunnleggende orientering for NUFU-prosjektet er å omsette og anvende forskningsresultater til noe som virkelig betyr noe for menneskene det forskes på. Foto og video brukes i økende grad innen praktisk talt alle typer formidling, men forskerne henger ofte etter, sier førsteamanuensis Ole Bjørn Rekdal.

Han har vært ansvarlig for sammensetningen av det faglige opplegget for studentene, og trekker fram dette kurset som en viktig del av aktivitetene.

Digitale fortellinger

- Dette dreier seg ikke bare om å ta noen bilder som kan brukes i en publikasjon eller avhandling, men også om å utvikle effektive tiltak rettet mot bestemte helseproblemer i Sudan, Etiopia og Tanzania, presiserer Rekdal.

Delprosjektene innenfor NUFU dreier seg alle om helseproblemer knyttet til fertilitet eller reproduktiv helse.

Doktorgradsstudentene har allerede lagt planer for hvordan de skal anvende fotografi og video som digitale fortellinger for å spre kunnskap om helse i hjemlandene.

Dette er korte videofilmer bygget opp av stillbilder. Slike digitale fortellinger er enkle å produsere, og kan brukes for å kommunisere med befolkningsgrupper med lav leseferdighet.

Har stor tro på bruk av foto og video

Sammen med Lilian Msuya fra Tanzania og Huda Sharfi fra Sudan, skal Rahwa Mussie forske på kvinner som har fått alvorlige fødselsskader - såkalt obstetrisk fistula.

Skaden fører til inkontinens, infeksjoner og andre alvorlige medisinske problemer.

Fistula er en tilstand som er sterkt stigmatisert i det nordlige Etiopia, forteller Mussie. Det er blant annet fordi disse kvinnene ikke klarer å holde på urin og avføring, med de problemene det innebærer i forhold til lukt, hygiene og sexualitet.

- Stigmatiseringen er ikke nødvendigvis eksplisitt. Kvinner med fistula opplever ofte en taus utestengning ved at folk unngår dem. Det er mange fordommer mot dem. Mange tror grunnen til at kvinnene har sykdommen er fordi de har vært utro mot ektemannen sin, sier Lilian Msuya.

Doktorgradsstudentene skal blant annet forske på hvordan kvinnene integreres i samfunnet etter at de har blitt operert for sykdommen.

- Jeg har stor tro på at bilder og video kan være med på å vise sider ved disse kvinnenes tilværelse som det ikke er så lett å få frem i skrift. Film og video kan bidra til å formidle kunnskap som kan redusere problemene, sier Rahwa Mussie, som gleder seg til å ta utstyret og de nye kunnskapene i bruk.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer

Powered by Labrador CMS