Det er ikke åpenheten som skremmer de som er skeptiske til å innføre åpen nettpublisering (Open Access) nå. De er bekymret fordi de savner svar på viktige spørsmål om opphavsrettigheter, kvalitetssikring og kostnadsfordeling.

− Først når spørsmålene om rettigheter og kvalitetssikring er avklart, vil de vitenskapelige forfatterne føle seg trygge nok til å publisere i åpne nettløsninger, sier Mads Liland.

Han er daglig leder i LINO, en frittstående opphavsrettsorganisasjon som forvalter skribenters rettigheter i henhold til åndsverkslovens bestemmelser.

Liland er i utgangspunktet positiv til åpen tilgang, men mener en rekke forhold må avklares før denne publiseringspraksisen kan innføres bredt.

− Mange vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler er skeptiske til å legge sitt materiale åpent ut på Internett fordi de ikke vet sikkert hva slik publisering innebærer for dem opphavsrettslig og økonomisk.

− En del tror nok at de dermed fraskriver seg både opphavsretten til arbeidet sitt og retten til å søke stipendier eller forskningsmidler, sier Liland.

Han savner også en avklaring av språkpolitikken dersom artiklene ikke lenger skal innom en redaksjon

Publisering koster

Svein Skarheim er forlagssjef i Universitetsforlaget. Han er entusiastisk med tanke på å gjøre forskning tilgjengelig på nettet.

− Vi har i mange år parallellpublisert våre papirtidsskrifter på idunn.no. Ved hjelp av avtaler med institusjonene er basen i praksis fritt tilgjengelig for hele forskersamfunnet.

− Andre interesserte kan for en lav kostnad få egen tilgang til dem eller lese dem gratis på biblioteket, sier han.

Samtidig mener Skarheim at det er viktig å relatere debatten om åpen tilgang til norsk virkelighet.

− Norske forlag er små, og samarbeidsklimaet mellom forfattere og forlag er godt og respektfullt. De norske vitenskapelige tidsskriftene handler i hovedsak om humaniora og samfunnsvitenskap.

− Slik er ikke forholdene der premissene for debatten har sitt utspring, i den engelskspråklige verden. Der priser store STM-forlag (Scientific, Technical, Medical) produktene sine ekstremt høyt, sier Skarheim.

Forlagssjefen påpeker at det er viktig å synliggjøre kostnadene ved publisering.

− Kontinuerlig redaksjonelt arbeid, språkbearbeiding, serverleie og markedsføring er blant de mange tingene forbundet med tidsskriftspublisering som koster penger.

− Disse kostnadene er det i dag abonnentene som betaler. Hvem skal betale dem nå, spør han.

Radikalt i Norge

Roland Jonsson er professor og tidsskriftredaktør. Han mener norske forkjempere for åpen tilgang går for fort fram.

− Det overrasker meg at dette med åpen tilgang drives så radikalt i Norge. Det er ikke slik i de andre nordiske landene eller ute i verden.

− Fortsatt streber alle etter å publisere i de mest prestisjefylte tidsskriftene, så det tradisjonelle publiseringssystemet kommer til å fortsette i lang tid fremover, mener han.

Også Jonsson bekymrer seg for kvalitet og kostnader.

− Jeg er opptatt av at kvaliteten på den vitenskapelige publiseringen opprettholdes. De mest radikale Open Access-tilhengerne har hittil ikke dokumentert skikkelig hvordan dette skal gjøres.

− Det er heller ikke gjort over natten å flytte alle publiseringskostnadene fra abonnentene over på forfatterne, påpeker Jonsson.