Hvem skal betale?

Viktige spørsmål må avklares før vitenskapelig publisering i åpne løsninger kan bli en suksess, mener sentrale norske aktører.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Redaksjonelt arbeid, språkbearbeiding og markedsføring koster penger. Mange bekymrer seg for hvem som skal betale dette hvis alt publiseres åpent. (Foto: Andreas B. Johansen)

Det er ikke åpenheten som skremmer de som er skeptiske til å innføre åpen nettpublisering (Open Access) nå. De er bekymret fordi de savner svar på viktige spørsmål om opphavsrettigheter, kvalitetssikring og kostnadsfordeling.

− Først når spørsmålene om rettigheter og kvalitetssikring er avklart, vil de vitenskapelige forfatterne føle seg trygge nok til å publisere i åpne nettløsninger, sier Mads Liland.

Han er daglig leder i LINO, en frittstående opphavsrettsorganisasjon som forvalter skribenters rettigheter i henhold til åndsverkslovens bestemmelser.

Liland er i utgangspunktet positiv til åpen tilgang, men mener en rekke forhold må avklares før denne publiseringspraksisen kan innføres bredt.

− Mange vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler er skeptiske til å legge sitt materiale åpent ut på Internett fordi de ikke vet sikkert hva slik publisering innebærer for dem opphavsrettslig og økonomisk.

− En del tror nok at de dermed fraskriver seg både opphavsretten til arbeidet sitt og retten til å søke stipendier eller forskningsmidler, sier Liland.

Han savner også en avklaring av språkpolitikken dersom artiklene ikke lenger skal innom en redaksjon

Publisering koster

Svein Skarheim er forlagssjef i Universitetsforlaget. Han er entusiastisk med tanke på å gjøre forskning tilgjengelig på nettet.

− Vi har i mange år parallellpublisert våre papirtidsskrifter på idunn.no. Ved hjelp av avtaler med institusjonene er basen i praksis fritt tilgjengelig for hele forskersamfunnet.

− Andre interesserte kan for en lav kostnad få egen tilgang til dem eller lese dem gratis på biblioteket, sier han.

Samtidig mener Skarheim at det er viktig å relatere debatten om åpen tilgang til norsk virkelighet.

− Norske forlag er små, og samarbeidsklimaet mellom forfattere og forlag er godt og respektfullt. De norske vitenskapelige tidsskriftene handler i hovedsak om humaniora og samfunnsvitenskap.

− Slik er ikke forholdene der premissene for debatten har sitt utspring, i den engelskspråklige verden. Der priser store STM-forlag (Scientific, Technical, Medical) produktene sine ekstremt høyt, sier Skarheim.

Forlagssjefen påpeker at det er viktig å synliggjøre kostnadene ved publisering.

− Kontinuerlig redaksjonelt arbeid, språkbearbeiding, serverleie og markedsføring er blant de mange tingene forbundet med tidsskriftspublisering som koster penger.

− Disse kostnadene er det i dag abonnentene som betaler. Hvem skal betale dem nå, spør han.

Radikalt i Norge

Roland Jonsson er professor og tidsskriftredaktør. Han mener norske forkjempere for åpen tilgang går for fort fram.

− Det overrasker meg at dette med åpen tilgang drives så radikalt i Norge. Det er ikke slik i de andre nordiske landene eller ute i verden.

− Fortsatt streber alle etter å publisere i de mest prestisjefylte tidsskriftene, så det tradisjonelle publiseringssystemet kommer til å fortsette i lang tid fremover, mener han.

Også Jonsson bekymrer seg for kvalitet og kostnader.

− Jeg er opptatt av at kvaliteten på den vitenskapelige publiseringen opprettholdes. De mest radikale Open Access-tilhengerne har hittil ikke dokumentert skikkelig hvordan dette skal gjøres.

− Det er heller ikke gjort over natten å flytte alle publiseringskostnadene fra abonnentene over på forfatterne, påpeker Jonsson.

Powered by Labrador CMS