Wikipedia tar igjen bokleksikon

Det åpne nettleksikonet Wikipedia er nesten like presist som det anerkjente bokleksikonet Encyclopedia Britannica når det gjelder oppføringer om vitenskap.
20.12 2005 05:00

Det er i alle fall konklusjonen etter en undersøkelse gjennomført av det britiske tidsskriftet Nature.

Tidsskriftet oppfordrer nå forskere til å bidra med sin ekspertise i gratisleksikonet.

Ekspertvurderinger

Nature gjorde først et bredt utvalg på 50 oppføringer om de samme vitenskapelige temaene i de to leksikonene.

Disse 50 artikkelparene ble så sendt til en relevant ekspert for vurdering. Hver ekspert undersøkte altså én oppføring i hvert av leksikonene om ett og samme tema.

De fikk ikke vite hvilken oppføring som kom fra hvilket leksikon. Nature fikk tilbake 42 vurderinger som de kunne bruke.

Liten forskjell

Resultatet viser ganske mange feil i begge leksikonene, men forskjellen mellom dem er ikke spesielt stor.

Oppføringene i Wikipedia inneholdt gjennomsnittlig fire upresisheter, mens oppføringen i Encyclopedia Britannica inneholdt rundt tre.

Det ble bare avdekket åtte alvorlige feil, for eksempel misforståelser av viktige konsepter, i de to leksikonene. De alvorlige feilene var jevnt fordelt med fire for hvert leksikon.

Kritikerne tok feil

Dette er kanskje oppsiktsvekkende med tanke på all kritikken Wikipedia har fått. Nettleksikonet er nemlig et åpent leksikon som alle kan redigere. I dag har det nesten fire millioner oppføringer på rundt 200 språk, og er en mye brukt ressurs.

Da Wikipedia ble lansert for fem år siden, var det mange som mente at konseptet med åpen redigering bare ville produsere en mengde rotete og upresise artikler.

Nettleksikonets suksess i dag er i seg selv nok til å kunne si at kritikerne tok feil, men undersøkelsen fra Nature antyder at nettleksikonet faktisk kan være like bra som det du har i hylla. I alle fall når det gjelder vitenskap.

Dårlig skrevet

Det største problemet med oppføringene i Wikipedia synes å være at de ofte er ustrukturerte og forvirrende.

Flere av ekspertene som vurderte leksikonoppføringene for Nature mente at artiklene fra Wikipedia var dårlig skrevet.

Nettleksikonet har imidlertid en styrke som bokleksikon ikke har: Det kan oppdateres raskt. Denne faktoren ble ikke tatt med i vurderingen denne gangen.

17 prosent slår opp hver uke

I tillegg til å sammenligne oppføringer i de to leksikonene, spurte Nature mer enn 1 000 av sine egne vitenskapelige forfatter om deres forhold til Wikipedia.

Mer enn 70 prosent svarte at de kjente til nettleksikonet, og 17 prosent sa at de slo opp i det hver uke.

Mindre enn 10 prosent svarte at de hjalp til med å oppdatere Wikipedia.

Oppfordrer

- Nature vil gjerne oppfordre sine lesere til å hjelpe til. Ideen er ikke å søke en erstatning for etablerte kilder som Encyclopedia Britannica, men å løfte frem det store eksperimentet Wikipedia, for å se hvor mye det kan forbedres, skriver tidsskriftet i en lederartikkel.

- Tenk dere resultatet om Wikipedia ble et hakk bedre og kunne konkurrere med konkurrerende oppslagsverk: Et omfattende, presis og oppdatert oppslagsverk som er gratis og tilgjengelig fra Manhattan til det urbane Mongolia.

Forbedringer

Wikipedia har møtt kritikk etter flere tilfeller av feil som er lagt inn i leksikonet med vilje. For å forsøke å bøte på dette må du nå registrere deg for å kunne redigere eller lage oppføringer.

I tillegg planlegger Wikipedia “stabile” versjoner av hver oppføring. Det innebærer at en artikkel som når en viss kvalitet vil bli merket som “stabil”. Videre redigeringer vil bli gjort i en annen “live”-versjon som vil erstatte den “stabile” versjonen når forbedringene er vesentlige.

Tanken er at brukerne selv skal bestemme når denne terskelen er nådd, ved å rangere artiklene i forhold til kvalitet. Systemet skal testes tidlig neste år.

Tilfeldig utvalg?

Når tidsskriftet Nature går ut og sier de har benyttet fagfellevurderingsprosessen til å sammenligne vitenskapelige oppføringer i Wikipedia og Encyclopedia Britannica, kan det fremstå som saken er avgjort. Det er imidlertid på sin plass med et par kritiske kommentarer.

For det første er ikke 42 oppføringer noe stort utvalg. For det andre sier ikke Nature noe om hvordan de har gjort utvalget. Har de gjort et tilfeldig utvalg av oppføringer som handlet om vitenskap, eller er utvalget mindre tilfeldig?

Til slutt kan det nevnes at fagfellevurdering av vitenskapelige publikasjoner som regel innebærer at mer enn én ekspert uttaler seg om artikkelens innhold.

Lenker:

Nature: Resultatet av vurderingen av 42 oppføringer
Nature: Internet encyclopedias go head to head
Nature: Wiki’s wild world

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. 7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.

Annonse

Forskeren forteller:Mange gravide blir lagt inn på sykehus og behandlet unødvendig fordi legene tror de skal føde for tidlig. Nå viser ny forskning hvordan de bedre kan forutsi for tidlige fødsler.
Forskeren forteller:Forskere i Norge og India har funnet genmarkører som styrer hvor motstandsdyktig Rohu-karpe er mot bakteriesykdommen Aeromoniasis. 

Legemiddelfirmaer i USA somler med å rapportere til helsemyndighetene om alvorlige bivirkninger av medisinbruk. Tregest går det når pasienter dør.

Ønske om såkalte kortreiste, økologiske grønnsaker ligger til grunn for den raske frammarsjen for andelslandbruket i Norge.