-Alle forskere bør skrive weblogg

Weblogger er god forskningsformidling og styrker nettverkene forskere imellom. Og så er det moro, mener Jill Walker, doktorgradsstipendiat og en av de første til å forske på weblogger.
28.10 2002 07:00

Det begynte for to år siden: Jill Walker snublet over en weblogg under et streiftog på nettet, forsto hvor lett det var å lage sin egen, og satte i gang. jill/txt, som hun kalte sin “blogg”, er trolig en av de eldste norske, litt avhengig av hvordan weblogg defineres.

Etter hvert er webloggen blitt et sted for publisering og utprøving både av faglige ideer og personlige tanker for Walker, som er stipendiat ved Seksjon for humanistisk informatikk, Universitetet i Bergen. Etter planen skal hun levere doktorgradsavhandlingen i høst, med elektroniske fortellinger som tema. Artikler hentet fra dette arbeidet har hun alt publisert på webloggen.

Noe for alle

Jill Walker mener alle forskere bør skrive weblogg. Slik kan de oppfylle noe av plikten til å gi noe tilbake til samfunnet, mener hun. Men ikke alle er enig med henne i dette.

- Noen forskere som ikke blogger selv, sier når de hører om det: “Jeg orker ikke lese de uredigerte notatene til en forsker. Jeg er ikke interessert i alt det som ikke kom med i boken eller artikkelen.” Men for meg er akkurat den prosessen veldig interessant, sier Walker til forskning.no.

Hun ser webloggen som en mulighet til å frigjøre seg fra den akademiske etterpåklokskapen, der alt som publiseres er endelige produkter hvor alt personlig preg er visket ut.

- Med blogger er det prosessen og tankene underveis som kommer fram. Jeg elsker at det er tidsstempling, da føler jeg faktisk at jeg kan mene noe sterkt, og om jeg har ombestemt meg til neste uke så er det ingen katastrofe, for det er så tydelig at det var da jeg mente det. Jeg føler at det er mer rom for feil, og da slipper også det personlige inn. Det blir en mer menneskelig prosess, sier hun.

Dermed har Walker også endret syn på forholdet mellom det private og det faglige innholdet i webloggen. Mange weblogger har et dagbokpreg. I begynnelsen var Walker veldig opptatt av at jill/txt skulle være strengt faglig, uten private innslag. I dag kan man finne begge deler hos henne.

Nettverksbygging

Webloggen fungerer utmerket som nettverksbygger, har Walker funnet ut.

- Kommunikasjonen synes jeg er helt fantastisk. Etter at jeg begynte har noen av de forskerne og stipendiatene jeg kjenner fra blant annet konferanser også startet, og da har vi fått styrket spesielt det nordiske nettverket mellom oss. Det blir en daglig utveksling av ideer istedenfor at vi treffes hvert halvår på konferanser, sier hun.

Men mer spontane, overraskende nettverkseffekter dukker også opp. Enhver webloggskribent finner raskt ut at å følge med på de såkalte “referrers” er noe av det mest fascinerende: Dette er listen over andre “bloggere” som har lenket til din blogg.

- Da kan du følge lenkene tilbake, og så ser du andre som ikke bare har lest det du har skrevet, men mener noe om det. Diskusjonene som oppstår på den måten er veldig interessante, det er en blanding av umiddelbarhet og tilfeldighet. Mennesker med mange forskjellige bakgrunner har lest noe du har skrevet, og så utvider nettverket seg, sier Walker.

Forskningsobjekt

Som forskningsobjekt er webloggen nyoppdaget, men også dette feltet utvikler seg raskt. Sammen med stipendiat Torill Mortensen ved Høgskolen i Volda skrev Walker et forskningspaper om weblogger i februar. Kanskje var de de første, i hvert fall er de ikke alene om forskningsinteressen lenger:

- Nå er det allerede mange som har holdt innlegg om blogger på konferanser, og det er en svært kjapp utvikling, konstaterer Jill Walker.

Eksterne lenker:

Jill Walkers weblogg
Torill Mortensens weblogg
Walker og Mortensens paper om weblogger (PDF-format)
Liste over weblogger skrevet av forskere (samlet av Jill Walker)
Liste over norske blogger
 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Annonse

Disse vesenene var blant de aller første dyreartene og dominerte  verdenshavene i sin storhetstid. 

Det tar lang tid å lære å lese. Når læreren kjenner den enkelte elevs ferdigheter og utvikling, får vi den beste leseopplæringen.

Noen arbeidsledige veksler mellom å beklage seg over sin situasjon og å si de at de velger å ikke jobbe.

Selv om mange prøver å sette seg inn i pensjonsordningene, er det mange som ikke forstår den. Dette er en trussel mot rettsikkerheten, ifølge jurister.