I Nansens fotspor

For snart 15 år siden signerte daværende vise-guvernør Vladimir Putin papirene som åpnet dørene for Nansensenteret i St. Petersburg. Det sikret rekrutteringen av noen av Russlands unge og lovende forskere.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Nansenhjelpen

Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) ble stiftet i Bergen i 1986 av professor Ola M. Johannessen ved Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen.

Målet var, og er, å bringe forskere og studenter fra flere land sammen i forskning innenfor miljø og klima.

I 1992 ble avleggeren NIERSC åpnet i St. Petersburg. 30 forskere og studenter er tilknyttet dette senteret, som arbeider mye med is-, hav- og klimaforskning i nordområdene og Arktis.

Sentrene har produsert mer enn 50 vitenskapelige publikasjoner og syv fagbøker i samarbeid mellom norske og russiske forskere.

Arbeidene inkluderer det første samarbeidsprosjektet mellom de russiske og europeiske romfartsorganisasjonene for kartlegging av havisen langs Sibirkysten (ICEWATCH).

I 2005 mottok senteret EUs Descartes forskningspris for prosjektet Climate and Environmental Change in the Arctic (CECA).

Noe som sammen med midler fra kunnskapsminister Øystein Djupedal og Forskningsrådet har sikret rekruttering av unge russiske klimaforskere de neste tre årene, ifølge forskningsleder Lasse Petterson.

I Kerala i India ble det opprettet et Nansen-senter i 2002, og for to år siden ble det opprettet et i Beijing.

Nansen-senteret finansieres av prosjektmidler. I 2006 ble 22 prosent av forskningen finansiert av midler fra EU og 44 prosent fra Forskningsrådet.

Resten er midler fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, Norsk Romsenter og Norsk Industri.

 

På begynnelsen av 90-tallet havnet russisk forskning i et vakuum.

Til tross for betydelig kompetanse internasjonalt sett og en unik forskningstradisjon, hadde ikke forskningen lenger tilgang på midler til å videreutvikle kunnskapen og sikre en stabil rekruttering av unge russiske forskere.

"Ola M. Johannessen."

Mange reiste utenlands med sin kunnskap. Samtidig ble landet åpnet for internasjonalt forskningssamarbeid etter 75 år med relativt lukket sovjetstyre.

Internasjonalt forskningssenter

Da oseanografen Ola M. Johannessen ble invitert av Det russiske vitenskapsakademi til et av de mange internasjonale forskningssamarbeidene som russiske forskere tok initiativet til, bestemte han seg for å gjøre mer enn et forskningsprosjekt.

Med 100 000 dollar i lomma tilbød han å sette opp et internasjonalt forskningssenter i St. Petersburg.

"Anton Korosov."

I oktober 1992 signerte Putin papirene som formaliserte Nansen International Environmental and Remote Sensing Center (NIERSC).

I dag, nesten femten år senere, høster Nansen-senteret i St. Petersburg internasjonal heder og ære.

16 russere er veiledet til Ph.D.-disputas ved senteret, mens 110 russiske Ph.D.-kandidater ved St. Petersburg statlige universitet har mottatt et Nansen Grant stipend.

 

Konsentrasjon

- Russiske doktorgradsstudenter har nesten ingen finansiell støtte og bruker mye tid på å jobbe og tjene penger ved siden av studiene, forteller Anton Korosov.

Han forsvarte nylig doktoravhandlingen sin ved St. Petersburg statlige universitet, og har gjort Ph.D.-arbeidet sitt i oseanografi ved Nansen-sentrene i Bergen og St. Petersburg.

Korosov ble kjent med Nansen-senteret i St. Petersburg da han jobbet ved Northern Water Problem Institute (NWPI) i Petrozavodsk, som er en av de tre russiske stifterne av NIERSC.

Stipendet hans er blant annet finansiert av prosjektmidler fra Forskningsrådets Samarbeidsprogrammet med Russland.

- Å ta doktograden ved Nansen-senteret har betydd veldig mye faglig, og gitt meg mulighet til å konsentrere meg mer om doktorgraden og forskningsarbeidet.

- I tilegg har jeg fått kontakt med lærerkrefter i toppklassen og mulighet til å bruke utstyr som ellers ikke ville vært tilgjengelig. Dessuten har jeg kunnet delta i feltarbeid på åpent hav.

- Det koster mye, og er ikke noe som den russiske staten vil finansiere for en student lenger.

Russlands vindu

- Samarbeid med etablerte og unge forskere er spesielt interessant og gir nye perspektiver på problemstillinger, sier generalsekretær for NIERSC, Lasse H. Pettersson.

- Den nye generasjonen russiske forskere kommer til å stå overfor en rekke nye utfordringer, og da er det nyttig å bidra til å gi økonomiske forutsetninger til å konsertere seg om sine vitenskapelige arbeider.

Han og professor Johannessen har tilbrakt mye tid i i St. Petersburg de siste 15 årene, for å bygge opp senteret til et internasjonalt forskningssenter.

- St. Petersburg har vært og er Russlands vindu mot Europa. Byen byr på høy kvalitet innenfor blant annet forskning, kunnskap, næringsliv og kultur.

- Omstillingen i Russland og utviklingen spesielt i St. Petersburg og Moskva har gjennom de siste 15 årene vært enorm.

Selv om russisk byråkrati og kontroll noen ganger kan være frustrerende, så er dette et land og folk med et betydelig potensial for fremtiden - også innenfor forskning, avslutter han.

Powered by Labrador CMS